Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

En konsert med Fights går fort unna!

Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


FIGHTS / Relentlessfest/John Dee / 23.01.26


«Nå har vi bare to låter igjen!» altså, hæ? De begynte jo nettopp å spille, jo, kvelden er ennu ung og alt det der? Hvor ble tiden av? Ei heidundrandes fet festkveld er plutselig over. Jeg har lyst til å dra til Trondhjæm for Relentlessfest del 2. Häxer, Slug Boys og You Know Who har sørget for at alle i salen er glovarme i trøya og klare for mer.

Jeg er garantert ikke den eneste som har noen genre jeg enten bare hører på skive eller live. Hardcore hører jeg ekstremt sjelden på hjemme, unntaket er «Seein’ Red» (1990) av So Much Hate som nok havner på speller’n minst én gang i året. At jeg ikke hører på det hjemme er mest fordi det er så mye energi at jeg ikke greier sitte stille, på skautur sommerstid stiller det seg ganske annerledes. Da kan jeg løpe rundt som ei bikkje og beina går som trommestikker.

Et par (ti-)år etter det jeg synes var Oslo-hardcorens forrige storhetstid (som er litt feil siden bandmedlemmene gjerne kom fra helt andre steder i landet) er det en ny storhetstid på gang.

FIGHTS, altså, som er litt sånn minisupergruppe med bandmedlemmer fra flere andre band. Når Sivert Moe (vokal), Markus Uttisrud og Jonas Falck Evensen (gitar), Robbe Madsen (bass) og Eirik Langva Lie (trommer) speller opp til dans, da spiller det ingen rolle at ute er det margkaldt for inne svettes det litervis fra energiske publikummere.

At det fortsatt er energi igjen i publikum imponerer meg bittelitt, for de har holdt det gående noen timer nå, men de er nok også rimelig klar over at dette er en festkveld av de sjeldne. Barrikadene mellom scene og sal er på dette tidspunkt mer en anbefaling enn noe det tas noe særlig hensyn til.

Clamrock kaller de det selv. «Scampirock» (2023) het debutskiva. Sjekk dem ut om du trenger en adrenalinboost i hverdagen. Eller kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld som varer i ca. et halvt minutt, som er proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro. Såpeboblemaskinen var også en hit, selv om jeg ikke kan love den dukker opp neste gang.

Låtliste: Wasted Times // Meth Metal // Death // Moonshine // Sunshine // Know It All // Incel Inside // Nine Words // We Got This // Sandy // Serenity Now // Psympathy // Shocker // Asbestos High


Del på Facebook | Del på Bluesky

Häxer speller herlig heksepønk!

(26.01.26) Stemningen er god og jeg må bare kjenne på veggen for å sjekke at den ikke har begynt å svette: et helt dagligdags fenomen på pønkekonserter eller partybuler på nittitallet.


You Know Who har noe på gang

(26.01.26) Litt som et ferskt Turboneger. Lovordene sto i kø.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.