Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

You Know Who har noe på gang

Litt som et ferskt Turboneger. Lovordene sto i kø.


You Know Who / Relentlessfest/John Dee / 23.01.26


Jeg kan trygt si at det er over 35 år siden første gangen jeg så Turboneger. Andre gang var på Novafest i 1990 eller 1991. Det var nok Harald Fossberg som var vokalist da, og jeg syntes det var noe av det råeste jeg noensinne hadde sett eller hørt.

Etter «Apocalypse Dudes» (1997) datt jeg litt av lasset, og jeg har i grunnen ikke kommet meg dit igjen. Ikke at de ikke låter like fett nå, det har bare ikke fenget meg i samme grad som tidligere uten at jeg har kunnet forklare det. Før i går. Da ble det veldig tydelig.

You Know Who låter litt som et helt ferskt Turbonegro. Jeg skjønte plutselig hvorfor det var så himla mange Turbojugend i salen, og det var ingen tvil om hvilket band de hadde kommet for å se. Lovordene før konserten var mangedoblet etterpå. Under var det ingen som pratet, på dansegulvet var det full fart og det er vel første gang jeg har sett at det har vært behov for vakter i piten for å geleide crowdsurfere ut av piten. For ordens skyld: Den er ekstremt smal på John Dee!

Sigvart Waage (vokal), Thomas Fjeld Kristensen og Martin Skage Møhlen Bakken (gitar), Stian Ringvold Lilleheim (bass) og Joakim Svela (trommer) ga alt og mer og publikum slukte det rått. I en verden der glætt og oppstæsja selger, er det befriende med et band som har gått tilbake til røttene og får det til å låte som om øvingslokalet har en evig eim av sneiper i halvtom ølflaske og svette på fjerde dagen, det er utslitte filleryer på gølvet og gutta speller for å holde varmen i ei uisolert kjeller.

Vokalist Ravn fra Häxer heiv seg med på et par låter. Det gjorde noen Turbojugend også. Publikum slukte alt rått og det kokte tidvis på gølvet. Helt rått, med andre ord.

Låtliste: Tales // Hightailin’ // Fast Shades // Death Wish // High School // Jomo // Party Boys // Thunder Mullet // Appetite // (Out To) Get Ya! // Cheat Codes // Grip It & Rip It // She’s A 10


Del på Facebook | Del på Bluesky

You Know Who - et band for fremtiden

(03.07.26) Enda tøffere, enda råere, enda mer energisk.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Häxer speller herlig heksepønk!

(26.01.26) Stemningen er god og jeg må bare kjenne på veggen for å sjekke at den ikke har begynt å svette: et helt dagligdags fenomen på pønkekonserter eller partybuler på nittitallet.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.