Sexy Back? Ikke helt.
Justin Timberlake viste tegn til storhet, og han kan fortsatt - så avgjort. Men det dabbet dessverre litt av i Trondheim.
Justin Timberlake / Dahls Arena, Trondheim / 12.06.25
Dette var tredje gang undertegnede opplevde Justin Timberlake live. De to foregående gangene var intet mindre enn magiske – fulle av energi, nærhet og ekte popglede. Forventningene var derfor skyhøye da superstjernen inntok scenen i Trondheim med "The Forget Tomorrow World Tour". Dessverre ble det en kveld som ikke helt nådde tidligere høyder.
Timberlake er fortsatt profesjonell til fingerspissene. Vokalen holder høyt nivå, dansetrinnene sitter (om enn med noe mindre presisjon – han er tross alt blitt 44 år), og scene-tilstedeværelsen hans er fortsatt i en klasse for seg. Bandet, The Tennessee Kids, leverte en supersolid, funky ramme hele veien, men den visuelle produksjonen – lys, skjermer og kameraføring – forsvant dessverre litt i den lyse Trondheimsnatten. Ikke noens feil, bare norsk sommer i aksjon.
Setlisten var en blanding av klassikere og nyere materiale. Publikum hadde derimot kommet for én ting: nostalgi. Låter som "Cry Me a River", "My Love", "Rock Your Body" og "Can't Stop the Feeling" løftet stemningen betraktelig, og "Mirrors" åpnet showet med dramatisk kraft. "SexyBack" leverte det forventede klimakset. Men når Timberlake beveget seg over til nytt stoff, flatet energien ut. Allsangen stilnet (naturlig nok), og mange ble stående stille.
En annen nedtur var DJ Hype som leverte et overtent sett bestående av remikser fra Timbaland-æraen – blant annet "Ayo Technology" og "4 Minutes" – ispedd den evig irriterende "Let the Groove Get In". Det ble mer mas enn magi.
Mot slutten dalte det ytterligere.
Den mye omtalte "monolitten" – en spektakulær scenerekvisitt brukt på tidligere turneer – glimret med sitt fravær. Og med en spilletid på bare 1 time og 25 minutter, føltes det hele litt for kort og litt for ... enkelt. Kom igjen, Justin – folk har betalt mye og reist langt!
Alt i alt: Dette var så absolutt ingen dårlig konsert. Men for oss som har sett Timberlake på sitt beste, føltes dette mer rutinepreget enn inspirert. Et glimt av storhet, ja – men også en tydelig påminnelse om at både artisten og hans publikum har blitt eldre.
Jeg overhørte for øvrig en middelaldrende trønder på vei ut av Dahls Arena etter konserten: «Dette ble litt vel funky for meg ...»
Tolk den setningen på hvilken måte du vil, men han hadde faktisk litt rett.
PETTER AAGAARD
Del på Facebook | Del på Bluesky