Justin Timberlake: FutureSex/LoveSound
Det er sex opp og det er sex i mente. Men det er bra sex. Der Eminem greide å gi de egentlige (les; svarte) rapperne konkurranse, er Justin Timberlake per 2006 det nærmeste en hvitging kommer status likeverdig med Prince og Michael Jackson på popfronten.
Det sies ofte at de beste popsnekkerne også er de beste tyvene. Justin Timberlake passer godt inn i en slik beskrivelse, for det er i sannhet releativt frekt å åpne albumet med en sang der verset er 99 prosent identisk med riffet fra Queens ikke helt ukjente "Another One Bites The Dust".
Han har så absolutt sitt eget prosjekt på gang, den tidligere *NSync-stjerna - men gå til "Lovedust", og du finner den hvite soul/R&B-mixen av Michael Jackson og Eminem.
Du kan forresten legge til side din innebygde motstand mot Timberlake som "boy"-pop'er. Det er lenge siden presumptive forståsegpåere (som undertegnede) fikk en på trynet av solo-karrierene til Ronan Keating og Robbie Williams.
Soundet er pop-moderne til fingerspissene. Studioteknikk utnyttes på et vis som gjør musikken så godt som uberørt av menneskehender, og de store bakgrunnskorene og strykere-på-boks låter slik popmusikk skal låte - både i pop/hiphop og den reine popmusikken.
Timberlake er nok, sikkert i likhet med sitt publikum, smått sex-fiksert. Bak tittelkuttet ligger låtene han har kalt Sexyback og Sexy Ladies.
Albumet som helhet er, om ikke pur sex, så i hvert fall pur pop.
Del på Facebook | Del på Bluesky