Matt Berningers innertier

Sjefen i The National er for andre gang ute på egenhånd. Om mulig, enda bedre enn vi kunne forvente.


Matt Berningers glimrende solo-album «Serpentine Prison» (2020) gikk oss dessverre hus forbi, men vi fikk heldigvis med oss at han brukte store deler av fjoråret i flittig turnétjeneste med The National.

6. september gjester han Rockefeller under eget navn, og han har sannelig nok av nye godbiter å ta av. «Get Sunk» er proppfull av glimrende voksen-rock. Sånn åpner det:

Han har med seg et titalls musikere i studio. Ikke minst trompeteren Kyle Resnick, som på et par spor legger det vakreste brass-akkompagnement jeg har hørt på veldig lenge.

Det meste foregår i sakte film, noen ganger i mid-tempo. Aldri oppkava, og aldri «bråkete». Stress ned med Matt Berninger. Avslutningskuttet "Times Of Difficulty" sender tankene til Lou Reed og John Cales "Song For Drella". Andre relevante sjanger-kolleger - Alan Sparhawk og Elbow.

Du har for lengst skjønt at han heller ikke som solo-artist er ute å score hits. Matt Berninger skyr enkle løsninger – men «Little By Little» har faktisk radio-potensiale.

Hvis du vil teste min oppfatning av dette albumet, anbefaler jeg at du i første omgang går til det nest siste kuttet, «Silver Jeep». Hvis du ikke liker den, kan du glemme hele greia.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.