Matt Berningers innertier

Sjefen i The National er for andre gang ute på egenhånd. Om mulig, enda bedre enn vi kunne forvente.


Matt Berningers glimrende solo-album «Serpentine Prison» (2020) gikk oss dessverre hus forbi, men vi fikk heldigvis med oss at han brukte store deler av fjoråret i flittig turnétjeneste med The National.

6. september gjester han Rockefeller under eget navn, og han har sannelig nok av nye godbiter å ta av. «Get Sunk» er proppfull av glimrende voksen-rock. Sånn åpner det:

Han har med seg et titalls musikere i studio. Ikke minst trompeteren Kyle Resnick, som på et par spor legger det vakreste brass-akkompagnement jeg har hørt på veldig lenge.

Det meste foregår i sakte film, noen ganger i mid-tempo. Aldri oppkava, og aldri «bråkete». Stress ned med Matt Berninger. Avslutningskuttet "Times Of Difficulty" sender tankene til Lou Reed og John Cales "Song For Drella". Andre relevante sjanger-kolleger - Alan Sparhawk og Elbow.

Du har for lengst skjønt at han heller ikke som solo-artist er ute å score hits. Matt Berninger skyr enkle løsninger – men «Little By Little» har faktisk radio-potensiale.

Hvis du vil teste min oppfatning av dette albumet, anbefaler jeg at du i første omgang går til det nest siste kuttet, «Silver Jeep». Hvis du ikke liker den, kan du glemme hele greia.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.