Matt Berningers innertier

Sjefen i The National er for andre gang ute på egenhånd. Om mulig, enda bedre enn vi kunne forvente.


Matt Berningers glimrende solo-album «Serpentine Prison» (2020) gikk oss dessverre hus forbi, men vi fikk heldigvis med oss at han brukte store deler av fjoråret i flittig turnétjeneste med The National.

6. september gjester han Rockefeller under eget navn, og han har sannelig nok av nye godbiter å ta av. «Get Sunk» er proppfull av glimrende voksen-rock. Sånn åpner det:

Han har med seg et titalls musikere i studio. Ikke minst trompeteren Kyle Resnick, som på et par spor legger det vakreste brass-akkompagnement jeg har hørt på veldig lenge.

Det meste foregår i sakte film, noen ganger i mid-tempo. Aldri oppkava, og aldri «bråkete». Stress ned med Matt Berninger. Avslutningskuttet "Times Of Difficulty" sender tankene til Lou Reed og John Cales "Song For Drella". Andre relevante sjanger-kolleger - Alan Sparhawk og Elbow.

Du har for lengst skjønt at han heller ikke som solo-artist er ute å score hits. Matt Berninger skyr enkle løsninger – men «Little By Little» har faktisk radio-potensiale.

Hvis du vil teste min oppfatning av dette albumet, anbefaler jeg at du i første omgang går til det nest siste kuttet, «Silver Jeep». Hvis du ikke liker den, kan du glemme hele greia.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.