Matt Berningers innertier

Sjefen i The National er for andre gang ute på egenhånd. Om mulig, enda bedre enn vi kunne forvente.


Matt Berningers glimrende solo-album «Serpentine Prison» (2020) gikk oss dessverre hus forbi, men vi fikk heldigvis med oss at han brukte store deler av fjoråret i flittig turnétjeneste med The National.

6. september gjester han Rockefeller under eget navn, og han har sannelig nok av nye godbiter å ta av. «Get Sunk» er proppfull av glimrende voksen-rock. Sånn åpner det:

Han har med seg et titalls musikere i studio. Ikke minst trompeteren Kyle Resnick, som på et par spor legger det vakreste brass-akkompagnement jeg har hørt på veldig lenge.

Det meste foregår i sakte film, noen ganger i mid-tempo. Aldri oppkava, og aldri «bråkete». Stress ned med Matt Berninger. Avslutningskuttet "Times Of Difficulty" sender tankene til Lou Reed og John Cales "Song For Drella". Andre relevante sjanger-kolleger - Alan Sparhawk og Elbow.

Du har for lengst skjønt at han heller ikke som solo-artist er ute å score hits. Matt Berninger skyr enkle løsninger – men «Little By Little» har faktisk radio-potensiale.

Hvis du vil teste min oppfatning av dette albumet, anbefaler jeg at du i første omgang går til det nest siste kuttet, «Silver Jeep». Hvis du ikke liker den, kan du glemme hele greia.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.