Einsturzende Neubauten: I kveld satt alt som det skulle

Så gikk det som det måtte gå. 2024 ble året Neubauten ga ut popskive, pensjonerte en rekke av de største instrumentene, spilte sin åttende (muligens niende) konsert i Norge - og jeg var på min niende totalt (hvorav fem i Norge). Ikke var det noen merch, ikke kunne man glede seg til den faste USB-sticken med opptak av kveldens konsert. Og jeg som hadde pønta meg med grønn glitterøyeskygge (for å matche Blixas varemerke) samt Meowbauten t-skjorte (som fikk tommel opp av Blixa)!

---

Einsturzende Neubauten / Sentrum Scene / 13.10.24

Av Siri Bjoner // 14.10.24

---

Hvorvidt det var den litt fænsi tittelen «Rampen (apm:alien pop music)» som trakk, aner jeg ikke. Derimot er det helt sikkert at nesten 41 år etter deres første konsert i Norge, den smått legendariske sagnomsuste opptredenen på Lakkegata skole, greide de å selge ut Sentrum Scene.

«Dette er første gangen jeg ser dem, og nå bare må jeg se dem igjen!» - klar tale fra PoP-keyboardisten. Hadde jeg hatt råd hadde jeg helt klart dratt ut på ny Neubauten-turné. Ikke minst fordi vi ikke fikk gleden av «Nagorno Karabakh» som de har spilt de fleste andre kvelder, ei heller «Redukt» som er helt sjuk live (rapportene fra Berlin er at de har overgått seg selv med årets versjon). Samtidig synes jeg jo at det er hyggelig at bandet tar hensyn til den gjengen som følger dem på årets turné og bytter ut noen låter her og der!

Skuffelsen over manglende låter og USB-sticken har forlengst lagt seg, jeg sitter her i absolutt stillhet. Jeg kan aldri mer høre «Sonnenbarke» (2000), for den versjonen vi ble servert i kveld var orgasmisk lang og deilig. Der konserten for to år siden var et mer rocka Neubauten, har de på denne turneen gått dypere ned i røttene sine, og serverte noe av det beste jeg har hørt fra dem.

«Die Finsternis vertrieben // durch rasende Flammen // verzehrende Glut // Überall reisste die Erde auf // Selbst in Die Unterwelt dringt durch Spalten Licht // versetzt die Herrscher in Angst und Shcrecken»

Jeg syntes visst at «Grazer Damm» og «Alles in Allem» var litt skuffende sist. Ikke i kveld. I kveld satt de som de skulle. I kveld satt alt som det skulle.

Alexander Hacke er en mester på bass – og andre «instrumenter» som lager en bassaktig lyd. Rudi Moser og N.U. Unruh byttet på å dælje løs på alle sine instrumenter. Jochen Arbeit sitter i sin lyseblå dress og hatt og spiller roligere og snillere enn den musikken han produserer med sin partner, Sonja Kosche. Og gjennom det hele, stemmen til Blixa Bargeld, intenst og vakkert og grelt og akkurat helt perfekt til Neubautens musikk.

«Mitt barn er seksten, født som datter og er nå min sønn» - enklere kan det ikke sies. Blixa er stillferdig. Det kommer enkelte historier, men han er ikke i det pratsomme humøret i kveld. Det gjør ingenting. Musikken taler for seg.

Et fullstappet Sentrum Scene er vanskelig å manøvrere seg i, men jeg kom meg ned og ganske langt foran. Der sto jeg og danset for meg selv (igjen, er det ingen andre som kjenner rytmene?). Jeg trenger ikke se scenen for å kose meg på en Neubautenkonsert. Lukker øynene, lar lydene penetrere hjerne og sjel og bare er.

«Rampen (apm:alien pop music)» funker bra live. Bassen til Alex er nesten stjernen i «Besser isses». Ich ohne dich; du ohne mich; besser isses – en vakker breakupsong som den franske chanteusen som bestilte den for mange år siden fremdeles ikke har spilt inn. «Da spilte vi den inn istedet!»

Lyden i kveld var helt perfekt. Alt var perfekt, selv uten Redukt og USB. Låtutvalget var sprekt, med en salig blanding fra fem av de siste seks skiver. «Haus der Lüge» (1989) og flere av de «gamle, gode» har de ikke spilt siden Helsinki i 2018, og de er nok pensjonert for godt. Det gjør ingenting. Skivene de har gitt ut det siste årtusen er vel så interessante – kanskje endog mer? – enn det tidlige materialet. Særlig live fungerer de veldig godt.

«Melancholia // schwebt über der neuen Stadt // und über dem land»

Her er ingen melankoli i kveld. Jeg hørte bare lovord, både fra svorne fans og nyfrelste. Dette var rett og slett en maktoppvisning av de sjeldne. Det var nesten ingen skravling i krokene, som er så ødeleggende for en fin konsertopplevelse.

Dersom jeg må rangere Neubauten-opplevelser, kommer vel denne på en god andrepass etter Musiikkitalo i 2018. Crescendoene kom i tide og utide, rett inn i sjela og trollbandt meg.

Det ryktes live DVD fra årets konserter, det ryktes at Haber Mensch-dvden skal pusses opp og gis ut på nytt, og jeg håper virkelig det kommer flere skiver og konserter! Man blir litt avhengig. Heldigvis er noen avhengigheter sunnere enn andre.

Everything will be fine. Sånn bortsett fra at jeg kommer til å drysse grønt glitter i dagesvis.

Låtliste: Pestalozzi // Ist ist // Wedding // Grazer Damm // Isso Isso // Möbliertes Lied // Sabrina // Die Befindlichkeit des Landes // Sonnenbarke // Seven Screws // Trilobiten // Gesundbrunnen // How Did I Die? // Ten Grand Goldie // Alles in Allem // Besser isses // Everything Will Be Fine // Susej

---

Del på Facebook | Del på Bluesky