I påvente av Einsturzendes 13.

Denne singelen er ytterst lovende. Albumet kommer om noen få dager.


Jeg har forlengst blitt enig med meg selv om hvilke «instrumenter» jeg tror Neubauten bruker på «Ist ist» og gleder meg til konserten til høsten og fasiten. Videoen med skyggen av Rudi Moser gir ingen indikasjoner.

Trenger man egentlig skrive stort mer?

Vi har ventet i fire lange år på «Rampen» (aka alien pop music, som også er navnet på den kommende turnéen) som blir avant gardistenes trettende studioalbum. Begrenset produksjon på 43 år, men det tar tid å produsere musikk som er så interessant, så intelligent, spennende, massiv og unik. Ikke minst tar det nok mye tid å finne på og optimalisere alle «instrumentene» de bruker på scenen.

Hver utgivelse gir en helt ny versjon av Neubauten, men soundet deres er det ikke mulig å ta feil av.

Jeg fikk et helt nytt syn på Neubauten etter å ha sett dem i Musiikkitalo i Helsinki i november 2018. Der fikk jeg virkelig oppleve hvordan hver eneste lyd har sin plass, og det er ikke et sukk for mye (eller for lite). Åtte ganger har jeg hatt gleden av å oppleve dem live, sist på Sentrum Scene i 2022 og jeg gleder meg like mye til hver konsert.

«Ist ist» er suggerende og spenstig. Nye lyder som frister sansene og gir lovnader om kakofonisk, disharmonisk, vakker og melodisk popmusikk. Heldigvis er 5. april og dobbeltskiva rett rundt hjørnet. Det gledes!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Einsturzende Neubauten: I kveld satt alt som det skulle

(14.10.24) Så gikk det som det måtte gå. 2024 ble året Neubauten ga ut popskive, pensjonerte en rekke av de største instrumentene, spilte sin åttende (muligens niende) konsert i Norge - og jeg var på min niende totalt (hvorav fem i Norge). Ikke var det noen merch, ikke kunne man glede seg til den faste USB-sticken med opptak av kveldens konsert. Og jeg som hadde pønta meg med grønn glitterøyeskygge (for å matche Blixas varemerke) samt Meowbauten t-skjorte (som fikk tommel opp av Blixa)!


Utenomjordiske Neubauten

(11.04.24) Om dette er popmusikken eventuelle aliens tar med seg til jorda, ønsker jeg dem hjertelig velkommen.


Einstürzende Neubauten i rockeformat

(19.09.22) «Die Befindlichkeit des Landes» er en av de vakreste kjærlighetsballadene som finnes, synes jeg. Jeg tror i hvert fall det er en kjærlighetssang, jeg kan tross alt ikke tysk, men Blixa synger nå «Mon cher» så jeg antar det er om kjærlighet. Kanskje til en by? Betong og metall? Rudi Moser denger løs sin hyllest til Berlin. Eller Hamburg. Eller kanskje jeg bare oppfatter det sånn?


Kan jeg få nok av Einstürzende Neubauten?

(18.05.22) KØBENHAVN (Puls): Sist gang jeg så Einstürzende Neubauten var også deres siste konsert før Covid-19, og trolig min største konsertopplevelse noensinne. Musiikkitalo (bygget 2011) i Helsinki har antageligvis verdens flotteste akustikk – og konserten var magisk. Hver eneste lille lyd hørtes og kunne differensieres fra de andre, hver lille lyd hadde betydning i den store sammenheng, og aldri noensinne har man vel fått den ultimate forståelsen av musikken til Neubauten.


Kontemplative Neubauten på Arvika 00

(01.08.00) Tyske Einsturzende Neubauten med den karismatiske multi-kunstneren Blixa Bargeldt i spissen var med på å skape sjangeren industri-rock sammen med band som Cabaret Voltaire og Throbbing Gristle ved inngangen til 80-tallet. De har gjennom tidene brukt drill-bårr, garasje-fjærer, stålplater, kompressor-bårr, tågskinner, plast-tønner og vaiere som instrumenter. Alt kan brukes som instrumenter og Neubauten har til enhver tid gått sine helt egne veier innen musikken.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.