I påvente av Einsturzendes 13.

Denne singelen er ytterst lovende. Albumet kommer om noen få dager.


Jeg har forlengst blitt enig med meg selv om hvilke «instrumenter» jeg tror Neubauten bruker på «Ist ist» og gleder meg til konserten til høsten og fasiten. Videoen med skyggen av Rudi Moser gir ingen indikasjoner.

Trenger man egentlig skrive stort mer?

Vi har ventet i fire lange år på «Rampen» (aka alien pop music, som også er navnet på den kommende turnéen) som blir avant gardistenes trettende studioalbum. Begrenset produksjon på 43 år, men det tar tid å produsere musikk som er så interessant, så intelligent, spennende, massiv og unik. Ikke minst tar det nok mye tid å finne på og optimalisere alle «instrumentene» de bruker på scenen.

Hver utgivelse gir en helt ny versjon av Neubauten, men soundet deres er det ikke mulig å ta feil av.

Jeg fikk et helt nytt syn på Neubauten etter å ha sett dem i Musiikkitalo i Helsinki i november 2018. Der fikk jeg virkelig oppleve hvordan hver eneste lyd har sin plass, og det er ikke et sukk for mye (eller for lite). Åtte ganger har jeg hatt gleden av å oppleve dem live, sist på Sentrum Scene i 2022 og jeg gleder meg like mye til hver konsert.

«Ist ist» er suggerende og spenstig. Nye lyder som frister sansene og gir lovnader om kakofonisk, disharmonisk, vakker og melodisk popmusikk. Heldigvis er 5. april og dobbeltskiva rett rundt hjørnet. Det gledes!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Einsturzende Neubauten: I kveld satt alt som det skulle

(14.10.24) Så gikk det som det måtte gå. 2024 ble året Neubauten ga ut popskive, pensjonerte en rekke av de største instrumentene, spilte sin åttende (muligens niende) konsert i Norge - og jeg var på min niende totalt (hvorav fem i Norge). Ikke var det noen merch, ikke kunne man glede seg til den faste USB-sticken med opptak av kveldens konsert. Og jeg som hadde pønta meg med grønn glitterøyeskygge (for å matche Blixas varemerke) samt Meowbauten t-skjorte (som fikk tommel opp av Blixa)!


Utenomjordiske Neubauten

(11.04.24) Om dette er popmusikken eventuelle aliens tar med seg til jorda, ønsker jeg dem hjertelig velkommen.


Einstürzende Neubauten i rockeformat

(19.09.22) «Die Befindlichkeit des Landes» er en av de vakreste kjærlighetsballadene som finnes, synes jeg. Jeg tror i hvert fall det er en kjærlighetssang, jeg kan tross alt ikke tysk, men Blixa synger nå «Mon cher» så jeg antar det er om kjærlighet. Kanskje til en by? Betong og metall? Rudi Moser denger løs sin hyllest til Berlin. Eller Hamburg. Eller kanskje jeg bare oppfatter det sånn?


Kan jeg få nok av Einstürzende Neubauten?

(18.05.22) KØBENHAVN (Puls): Sist gang jeg så Einstürzende Neubauten var også deres siste konsert før Covid-19, og trolig min største konsertopplevelse noensinne. Musiikkitalo (bygget 2011) i Helsinki har antageligvis verdens flotteste akustikk – og konserten var magisk. Hver eneste lille lyd hørtes og kunne differensieres fra de andre, hver lille lyd hadde betydning i den store sammenheng, og aldri noensinne har man vel fått den ultimate forståelsen av musikken til Neubauten.


Kontemplative Neubauten på Arvika 00

(01.08.00) Tyske Einsturzende Neubauten med den karismatiske multi-kunstneren Blixa Bargeldt i spissen var med på å skape sjangeren industri-rock sammen med band som Cabaret Voltaire og Throbbing Gristle ved inngangen til 80-tallet. De har gjennom tidene brukt drill-bårr, garasje-fjærer, stålplater, kompressor-bårr, tågskinner, plast-tønner og vaiere som instrumenter. Alt kan brukes som instrumenter og Neubauten har til enhver tid gått sine helt egne veier innen musikken.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.