Mark Knopfler – førsteklasses, som vanlig
Kommer du på en lunere stemme, enn den som stammer fra Mark Knopfler? Både når det gjelder gitaren og vokalen?
På 80-tallet var han en av klodens største pop/rock-stjerner. Dire Straits fylte stadioner over alt. De kunne dra ut låtene i kvarterlange versjoner, og vokste seg etter hvert også til et veldig stort band med mange medlemmer på scenen. Bandet kunne solgt ut de største arenaene også i dag, men et sted på veien virker det som om Mark Knopfler fikk nok av gigantomaniet. Han er i bunn og grunn en veldig beskjeden mann, slik jeg oppfatter ham.
Men gudbedre så mange fine sanger han har lagd! «Romeo And Juliet», «On Every Street», «Brothers In Arms», «Tunnel Of Love», «Love Over Gold», «Portobello Road», «Private Investigations», «Sultans Of Swing», «Your Latest Trick», «Telegraph Road» …
«People» inneholder åtte låter av ypperste klasse. Alt er som det pleier å være. Han synger like avslappa som Chet Baker spiller trompet, og gitarspillet er som alltid strøkent. Snakk om å forvalte en signaturlåt. Én tone, og du skjønner hvem det er som spiller.
Og han har selvfølgelig med seg strøkne musikere. Viktigste samarbeidspartner er Guy Fletcher, keyboardist i Dire Straits. De to har tydeligvis en helt spesiell kjemi. Brothers in arms.
Jeg elsker hele dette albumet, men legg kanskje ekstra merke til «Song For Sonny Liston», tungvektsbokseren (1932-70). Dette er Mark Knopflers «Hurricane» (Dylan). Den ruller av gårde som et slow train coming – og for en tekstforfatter skotten Mark Knopfler er!
Han fyller 75 denne sommeren, men skulle jeg ønske å se ham på scenen igjen?
Del på Facebook | Del på Bluesky