Solid Mark Knopfler

(Oslo/PULS): Det begynner å bli noen år siden vi så denne mannen sist, ulykken på motorsykkel foran forrige turné tatt i betraktning. Men Mark Knopfler gir seg ikke, og i en alder av 55 år klarer han å skape arenamagi i laidback stil.

---

Mark Knopfler / /

Av Odd Inge Rand // 15.05.05

---

Man kan regne med at det ikke gikk så veldig mange gitarstrenger på fredag kveld i Oslo Spektrum, for Mark Knopfler tar det stort sett helt med ro når han står på scenen.

Slik var det fra start til slutt, og han startet med fjorårets radiosingle "Why Aye Man" før han som vanlig akslet den røde Telecaster'n og gav oss kanskje tidenes sløyeste "Walk Of Life". Og som andre har skrevet før oss, starten på konserten var i trøtteste laget.

Det var vel imidlertid ingen tvil om at godeste Knopfler hadde opp til flere ess i ermet. Etter en småpen "Sailing To Philadelphia" kom en feiende flott "Romeo And Juliet" og den 25 år gamle klassikeren er like nydelig i dag som den alltid har vært. Stadionversjonen med smektende saxofon-intro er lagt på hylla, nå er det kun Mark Knopfler og hans hjertekjære dobro-gitar som fikk 8.000 publikummere til å svelge en ekstra gang i storstua.

Etter en fortjent stående applaus etter "Romeo And Juliet" gikk Knopfler enda flere år tilbake, til låten introduserte seg selv med den gangen i 1978 - og vi snakker selvfølgelig om "Sultans Of Swing". En låt Dire Straits-sjefen aldri kommer til å legge på hylla, og bra er det.

GUY FLETCHER: Gammel Dire Straits-kollega. (Foto: Odd Inge Rand)

Midtveis ble det halvakustisk og neddempet da Knopfler og hans musikanter inntok scenekanten med flotte "Done With Bonaparte", "Back To Tupelo" og "Rudiger". Mannen som spilte perkusjon under Dire Straits' avskjedsturné for 12 år siden, Danny Cummings, har inntatt trommestolen i Mark Knopflers band, og beviste at han har perkusjonsferdighetene inntakt og fremkalte leirbålstemningen med vispene sine.

Få låter ble spilt fra Knopflers siste plate Shangri-La, og "A Song For Sonny Liston" ble altfor lang mens "Boom, Like That" ble ellers anonym blant resten av setlistens klassikere. Av de ble "Telegraph Road" en solid opplevelse, og "Brothers In Arms" må jo alltid nevnes - kanskje den låten med mest nerve av samtlige Mark Knopfler har laget.

MARK KNOPFLER: Drøye 2 kvalitetstimer i Oslo Spektrum. (Foto: Odd Inge Rand)

Slutten ble en parademarsj for Dire Straits-fans med obligatoriske "Money For Nothing", passelig forankret i originalen med Dire Straits-kollega Guy Fletchers synthstøt og bassganger. "So Far Away" ble også et hyggelig besøk tilbake til 20 år gamle Brothers In Arms før Mark Knopfler forlot scenen foran et fullsatt og godt fornøyd Oslo Spektrum etter drøyt 2 timer med tittellåten fra Shangri-La.

Mark Knopfler spilte dette i Oslo Spektrum:

Why Aye Man/Walk Of Life/What It Is/Sailing To Philadelphia/Romeo And Juliet/Sultans Of Swing/Done With Bonaparte/Back To Tupelo/Rudiger/A Song For Sonny Liston/Boom, Like That/Speedway At Nazareth/Telegraph Road

Ekstra:Brothers In Arms/Money For Nothing/So Far Away/Shangri-La

---

Del på Facebook | Del på Bluesky