Solid Mark Knopfler

(Oslo/PULS): Det begynner å bli noen år siden vi så denne mannen sist, ulykken på motorsykkel foran forrige turné tatt i betraktning. Men Mark Knopfler gir seg ikke, og i en alder av 55 år klarer han å skape arenamagi i laidback stil.


Mark Knopfler / /


Man kan regne med at det ikke gikk så veldig mange gitarstrenger på fredag kveld i Oslo Spektrum, for Mark Knopfler tar det stort sett helt med ro når han står på scenen.

Slik var det fra start til slutt, og han startet med fjorårets radiosingle "Why Aye Man" før han som vanlig akslet den røde Telecaster'n og gav oss kanskje tidenes sløyeste "Walk Of Life". Og som andre har skrevet før oss, starten på konserten var i trøtteste laget.

Det var vel imidlertid ingen tvil om at godeste Knopfler hadde opp til flere ess i ermet. Etter en småpen "Sailing To Philadelphia" kom en feiende flott "Romeo And Juliet" og den 25 år gamle klassikeren er like nydelig i dag som den alltid har vært. Stadionversjonen med smektende saxofon-intro er lagt på hylla, nå er det kun Mark Knopfler og hans hjertekjære dobro-gitar som fikk 8.000 publikummere til å svelge en ekstra gang i storstua.

Etter en fortjent stående applaus etter "Romeo And Juliet" gikk Knopfler enda flere år tilbake, til låten introduserte seg selv med den gangen i 1978 - og vi snakker selvfølgelig om "Sultans Of Swing". En låt Dire Straits-sjefen aldri kommer til å legge på hylla, og bra er det.


GUY FLETCHER: Gammel Dire Straits-kollega. (Foto: Odd Inge Rand)

Midtveis ble det halvakustisk og neddempet da Knopfler og hans musikanter inntok scenekanten med flotte "Done With Bonaparte", "Back To Tupelo" og "Rudiger". Mannen som spilte perkusjon under Dire Straits' avskjedsturné for 12 år siden, Danny Cummings, har inntatt trommestolen i Mark Knopflers band, og beviste at han har perkusjonsferdighetene inntakt og fremkalte leirbålstemningen med vispene sine.

Få låter ble spilt fra Knopflers siste plate Shangri-La, og "A Song For Sonny Liston" ble altfor lang mens "Boom, Like That" ble ellers anonym blant resten av setlistens klassikere. Av de ble "Telegraph Road" en solid opplevelse, og "Brothers In Arms" må jo alltid nevnes - kanskje den låten med mest nerve av samtlige Mark Knopfler har laget.


MARK KNOPFLER: Drøye 2 kvalitetstimer i Oslo Spektrum. (Foto: Odd Inge Rand)

Slutten ble en parademarsj for Dire Straits-fans med obligatoriske "Money For Nothing", passelig forankret i originalen med Dire Straits-kollega Guy Fletchers synthstøt og bassganger. "So Far Away" ble også et hyggelig besøk tilbake til 20 år gamle Brothers In Arms før Mark Knopfler forlot scenen foran et fullsatt og godt fornøyd Oslo Spektrum etter drøyt 2 timer med tittellåten fra Shangri-La.

Mark Knopfler spilte dette i Oslo Spektrum:

Why Aye Man/Walk Of Life/What It Is/Sailing To Philadelphia/Romeo And Juliet/Sultans Of Swing/Done With Bonaparte/Back To Tupelo/Rudiger/A Song For Sonny Liston/Boom, Like That/Speedway At Nazareth/Telegraph Road

Ekstra:Brothers In Arms/Money For Nothing/So Far Away/Shangri-La


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mark Knopfler – førsteklasses, som vanlig

(26.07.24) Kommer du på en lunere stemme, enn den som stammer fra Mark Knopfler? Både når det gjelder gitaren og vokalen?


NW: Kjente blåtoner fra Mark Knopfler

(13.06.10) Mark Knopfler ville spille alene på Norwegian Wood denne søndags-kvelden. Litt kontroversielt var det nok, men likevel var det utsolgt. Og da de velkjente gitar-tonene startet, forsvant også regnet og solen dukket frem. Dermed ble det hyggelig avslutning på årets festival selv om sjefen selv var henvist til en stol gjennom hele konserten pga ryggproblemer.


Mark Knopfler: Get Lucky

(17.09.09) Mark Knopfler har forlengst lagt livet med utsolgte stadioner, pannebånd og gitarhelt-status bak seg. Med sitt 6. ordinære soloalbum siden Dire Straits-oppløsningen er han trygg og god på en helt annen grunn.


Mark Knopfler til Frognerbadet

(07.09.09) Det er mye kluss i festivalbransjen, men Norwegian Wood er det sannelig ikke mye plunder med! 13. juni neste år spiller selveste Mark Knopfler på Oslos beste vestkant.


Mark Knopfler: Kill To Get Crimson

(10.10.07) Dette er høsten for de godt voksne. Nye plater med Bruce Springsteen, John Fogerty, Joni Mitchell og Mark Knopfler, for å nevne noen. Og har sistnevnte noen gang sviktet? Neste år er det 30 år siden vi tok imot den sære stemmen og den sære gitarteknikken for første gang. "Kill To Get Crimson" føyer seg fint inn i rekken blant alt det glitrende han har tatt i.


To ganger Norge for Mark Knopfler

(14.09.07) Den gamle Dire Straits-sjefen er klare for to konserter i Norge til våren. 20. og 21. april får henholdsvis Oslo Spektrum og Vestlandshallen i Bergen besøk av den gamle storheten.


Mark Knopfler: Shangri-La

(21.10.04) I gamle dager hadde radioen et program de kalte "Musikk til arbeidet". Den som vil produsere "Musikk til søvnen" har her fått sitt ønskeprodukt. Mark Knopfler har lagd ei vidunderlig plate.


Mark Knopfler avlyser i Spektrum

(01.04.03) Tidligere Dire Straits frontmann Mark Knopfler har sett seg nødt til å avlyse den nært forestående turnèen på grunn av skadene han pådro seg i en motorsykkel-ulykke i London i midten av mars.


Mark Knopfler til Oslo i juli

(06.12.00) Mark Knopfler kommer til Oslo Spektrum 26. juli neste år. Førstkommende lørdag starter billetsalget av 6600 sitteplasser.


Mark Knopfler på NRK, TV

(02.11.00) I morgen, fredag 3. november, kan du møte Mark Knopfler i NRKs "Åpent Hus".


Mark Knopfler: Sailing To Philadelphia

(30.09.00) Den tidligere sjefen i Dire Straits – mannen bak "Your Latest Trick", "Brothers In Arms" og "Sultans Of Swing" – leverer påny. Han gjør det innafor rammer han sjøl her definert, og som – til enkeltes overraskelse – behager noen millioner platekjøpere. Du som ønsker essensen av denne plata kan gå til sin plateforhandler og be om å få høre "Prairie Wedding". Da har du "Sailing To Philadelphia" – in a nutshell.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.