W.A.S.P.: "Husker Du" fra helvete

(Oslo/PULS): Gamle videoer med Chris Holmes, Randy Piper, Steve Riley og Johnny Rod ruller over storskjermen bak "nye Blackie". Alt mens han serverer det beste fra fjern fortid blandet med litt nytt. W.A.S.P. anno 2009 er mer enn god nok underholdning.


W.A.S.P. / /


Og det blir litt "Husker Du" i lettere kontrovert helvetes-versjon. For Blackie Lawless var langt fra noen Odd Grythe da 80-tallet herjet. Videoene fra "I Wanna Be Somebody", "L.O.V.E. Machine" og liveklipp fra Live At The Lyceum fra 1984 bevitner det. Men W.A.S.P. hadde ikke vært det det er i 2009 hadde det ikke vært for den den tids oppsiktsvekkende budskap både fra scenekanten og på plate.


BLACKIE: 25 år er det mellom bildet på storskjermen og den "ekte varen", men 53-åringen er sprek gjennom 90 minutter med stort sett gamle låter. FOTO: ODD INGE RAND.

Blackie Lawless trekker imidlertid i 2009 bare folk som har vært med lenge. Det er få 18-åringer å se på konsert, en generasjon som forøvrig er tidlig ute med billettbestillingen når Iron Maiden, AC/DC eller Judas Priest er i byen. For selv om W.A.S.P. delte storhetstid med de nevnte, er Sentrum Scene fylt med 30- and 40-somethings som står med pistrete hår med Maiden, Priest og W.A.S.P.-ryggmerker på den steinvaskede dongerijakka fra sent 80-tall.


MIKE DUDA: Startet i W.A.S.P. i 1997, og er i 2009 den som har tjenestegjort lengst i bandet ved siden av Blackie. FOTO: ODD INGE RAND.

Fra scenen serverer imidlertid Blackie Lawless, gitarist Doug Blair, bassist Mike Duda og trommeslager Mike Dupke varene. Det eldste medlemmet utenom Lawless er Duda, som har tjenestegjort i bandet siden 1997. Derfor er det få kjente ansikter utenom Lawless sitt som serverer nostalgien på storskjermen i bakgrunnen.

Låtmessig er det imidlertid kjent. Et par stoppesteder fra Babylon er inkludert, der "Crazy" er preget av playback i refrenget. Låta er også en kopi av "Wild Child" fra '85, som kommer to hakk senere. "Babylon's Burning" er også med, mens "Take Me Up" og "Heaven's Hung In Black" fra Dominator (2007) dukker opp mot slutten av konserten.


DOUG BLAIR: Spilte på Crimson Idol-turneen i 1992, men dukket ikke opp igjen i W.A.S.P.-sammenheng før i 2006. FOTO: ODD INGE RAND.

The Crimson Idol er godt representert på denne turneen også, bare to år etter at Lawless presenterte hele albumet i sitt 15-års jubileum på samme scene. Men "Arena Of Pleasure", "Chainsaw Charlie (Murders In The New Morgue)" og "The Idol" er mer enn velkomne nok blant de andre låtene fra W.A.S.P.s 80-talls periode. Og forøvrig tok Blackie et sjumilssteg gjennom resten av 90-tallet og mesteparten av vårt tiår frem til 2007.

Fra det herlige 80-tall kommer det som vanlig både kjente programmessige ting i tillegg til noen få overraskelser. Av sistnevntes kaliber disker han opp med "Hellion" fra 1984, den småsjeldne "I Don't Need No Doctor" og Ghoulies-låta "Scream Until You Like It" fra 1986. Blackie liker medleyer, og slik som dette ble gjort gjorde publikum det også.

W.A.S.P. i 2009 er ekte nok, til tross for at vokalen får hjelp på boks flere ganger, og Blackie spiller "lufthammondorgel" til The Headless Children. Men et nærmest fullsatt Sentrum Scene var ikke ute etter å avsløre foul play denne fredagen. De var ute etter å feste nok en gang til platene de satt på gutterommet og hørte på for drøye 20 år siden. Og i den settingen ble W.A.S.P.-konserten i Oslo en 90 minutters fuktig nostalgitripp.

W.A.S.P. spilte dette på Sentrum Scene:

On Your Knees/The Real Me (Medley)/L.O.V.E. Machine/Crazy/Babylon's Burning/Wild Child/Hellion/I Don't Need No Doctor/Scream Until You Like It (Medley)/Arena Of Pleasure/Chainsaw Charlie (Murders In The New Morgue)/The Idol/The Headless Children/Take Me Up/I Wanna Be Somebody

Ekstra: Heaven's Hung In Black/Blind In Texas


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: W.A.S.P. – kompakt, hardt og visuelt

(10.10.25) Ikke like sjokkartet som da de ble nektet å stille som oppvarmere (med blod og gørr) for Iron Maiden i Drammenshallen i 1986, men stadig energiske og stødige leverandører av old school heavy metal.


W.A.S.P. Gamle provokatører på sjarmoffensiv

(28.06.24) Åttitallet var fullt av heavy band som provoserte, ifølge de middelaldrende, kristne, hvite kjerringene i USA. Særlig W.A.S.P. var i deres søkelys. For veldig mange unge var provokasjonen et slags kvalitetsstempel – jo høyere de atale utyskene skrek, jo bedre måtte det per def være.


Bannlyste Blackie er tilbake

(29.10.09) Alle fra Parentes Music Recource Center (PMRC) til kommunestyret i Drammen hadde sitt å si om Blackie Lawless og W.A.S.P. på 80-tallet. Fredag er han tilbake igjen i Oslo, litt snillere enn før.


W.A.S.P.: Babylon

(12.10.09) På 80-tallet var Blackie Lawless og resten av W.A.S.P. vant til å sjokkere. Sceneshow, tekster og antrekk var skreddersydde for å provosere samfunnets besteborgere og for å tiltrekke seg skandalesugen Heavy Metal-ungdom. Dette er imidlertid lenge siden.


W.A.S.P. til Norge igjen

(02.02.07) Blackie Lawless må tåle å få stemplet norgesvenn i panna. Nok en gang dukker hans W.A.S.P. opp på flere norske konsertscener.


W.A.S.P.: Oppløftende nytt

(20.09.06) (Oslo/PULS): På fjerde året turnerer 50-åringen Blackie Lawless og hans W.A.S.P., og den kommende "Dominator" foreligger i november. Med nytt band og flere overraskelser på lur kjente folk sin besøkstid da en av kontroversens menn gjestet Oslo.


Turnéendringer for W.A.S.P.

(07.08.06) W.A.S.P. kommer til Norge igjen i september for å promotere nytt album, som Puls meldte forleden. Nå er turnélista ørlite justert.


W.A.S.P. til Norge

(25.07.06) I september slipper W.A.S.P. nytt album med ny besetning og i september gjør Blackie Lawless hele 4 konserter i Norge. Haugesund, Stavanger, Bergen og Oslo står på planen.


Twisted Sister og W.A.S.P. avlyser Ragnarock

(21.06.06) Det har ligget i kortene en god stund, men festivalledelsen har vært stumme som østers etter at Twisted Sister og WASP plutselig og uten noen spesiell grunn ble fjernet fra programmet til den nye rock og metal festivalen på Valle Hovin. I dag ble det slutt på spekulasjonene. Ingen av headlinerne kommer allikevel.


Sweden Rock dag 2: Sjarmoffensiv fra Sheffield

(10.06.06) (Sølvesborg/PULS): Under den andre dagen på årets Sweden Rock Festival spilte solen en stor rolle, og fra scenene ble det mye nostalgi og moro. En programmessig sterk dag, med en etterlengtet headliner til slutt.


W.A.S.P. leverte igjen

(13.11.04) (Oslo/PULS): Det er slett ikke alltid at Blackie Lawless og W.A.S.P. leverer varene når de holder konserter. På Oslo og Rockefeller har de gjort de to ganger i år, foran et imponerende antall oppmøtte.


W.A.S.P.: Unholy Terror

(04.04.01) Etter to år og det fullstendig unødvendige live-albumet "The Sting" er W.A.S.P. tilbake med nytt studioalbum. Denne gangen er det religion, politikk og dårlige foreldre som får på pukkelen. Det er jo en måte å få sinn i kok på, om enn på en ganske annerledes måte enn de sto for med sin singeldebut i '83; "Animal (Fuck Like A Beast)".


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.