La deg gjerne sklitakle av Sklitakling!
Sklitakling er streit pønk, hvis det er noe som heter det. Og bergenserne er gode.
Sklitakling er Catharina Teigland, Christine Larsen, Elisabeth Bianca Fonnes og Hedvig Sønstabø Thorkild + barytongitaristen (!) Endre Johnsen. Et «jenteband», altså et slags Razika? Feil tenkt. Dette er virkelig ikke «pop-musikk».
De debuterte med en selvtitulert EP allerede i 2014, og fulgte opp med en ny EP rett før jul i fjor. Men så ble det alle de vanlige tingene som hører med til å stifte familie. Pønkere er sånn sett som folk flest.
De holder seg gjerne med politisk orienterte tekster, uten å framstå som aktivister. Men du skjønner fort at dette ikke akkurat er et band der medlemmene befinner seg på «borgerlig» side.
Albumet varer i 25 minutter og inneholder 10 låter. Det meste går som du forstår fort for seg, om enn ikke så fort som det gjorde da The Beatles albumdebuterte for 60 år siden. Men noen av sangene går herlig fort-fort!
Alle låtene befinner seg i kategorien godkjent – mer enn godkjent – ekstremt godt godkjent. Aller best liker jeg nok «Luftgevær» - en låt som utvikler seg fra luftgevær til maskingevær. På samme vis innleder de «Vil ikkje» som relativt stillferdig pop, før de springer ut i reinspikka pønk.
Det er begrensa hva man har plass til av melodiøsitet i denne sjangeren, men innafor pønk-rammene er de oppfinnsomme nok. Og gitarspillet i «Skitten fetter» er – ja, fett.
Hvis du liker pønk/pop på speed/garage rock er du faktisk nødt til å få med deg dette albumet.
Del på Facebook | Del på Bluesky