Beharie – unorske toner fra Sandnes

I mylderet av svært god og ditto variert norsk popmusikk, er det kanskje farlig å si at en artist låter «unorsk». Jeg syns likevel merkelappen passer på Beharie.


Jeg veit ikke hvor mye som er organisk spilt versus rein elektronikk. En god blanding, vil jeg tro. Det låter i hvert fall pent – litt i peneste laget for mitt øre. Ingen «sjenerende» disharmonier.

Christian Roger Beharie kommer fra Sandnes, men har jamaicanske røtter på farssida. Om det høres? Tja – jeg veit ikke helt. Men jeg veit at han ikke har tatt med seg reggae-musikken. Dette er pur, «internasjonal» pop – slik den framføres over så godt som hele den vestlige verden.

Beharie skriver låtene sammen med sin produsent, Hans Olav Settem. Sammen er de et befriende originalt par. Hele denne drøyt kvarter lange EPen låter som «ny musikk». Inspirert av Sting? Skulle ikke forundre meg.

Som vokalist har Beharie mye til felles med Bernhoft; en smått nasal utgave.

Jeg oppfatter dette som et slags visittkort – et frampek om hva som kan vente rundt neste sving. Som sådan er det appetittvekkende.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Månefestivalen, dag 1

(27.07.24) Norges triveligste festival, Månefestivalen åpent torsdag dørene til den 22. festivalen i rekken. Dag 1 kort oppsummert, her skulle det være noe for enhver smak.


17. mai med Beharie og Thomas Dybdahl i Tivoli

(22.05.24) Oh my God for en sjelstemningsfull aften på Tivoli i København.


Bildespesial: Beharie på Øyafestivalen

(13.08.23) Kanskje er han landets største, unge håp innen soul/R&B?


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.