Beharie – unorske toner fra Sandnes
I mylderet av svært god og ditto variert norsk popmusikk, er det kanskje farlig å si at en artist låter «unorsk». Jeg syns likevel merkelappen passer på Beharie.
Jeg veit ikke hvor mye som er organisk spilt versus rein elektronikk. En god blanding, vil jeg tro. Det låter i hvert fall pent – litt i peneste laget for mitt øre. Ingen «sjenerende» disharmonier.
Christian Roger Beharie kommer fra Sandnes, men har jamaicanske røtter på farssida. Om det høres? Tja – jeg veit ikke helt. Men jeg veit at han ikke har tatt med seg reggae-musikken. Dette er pur, «internasjonal» pop – slik den framføres over så godt som hele den vestlige verden.
Beharie skriver låtene sammen med sin produsent, Hans Olav Settem. Sammen er de et befriende originalt par. Hele denne drøyt kvarter lange EPen låter som «ny musikk». Inspirert av Sting? Skulle ikke forundre meg.
Som vokalist har Beharie mye til felles med Bernhoft; en smått nasal utgave.
Jeg oppfatter dette som et slags visittkort – et frampek om hva som kan vente rundt neste sving. Som sådan er det appetittvekkende.
Del på Facebook | Del på Bluesky