Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Storveis doom'n'roll fra Drøbak!

Håndgemeng er hardcorebandet som bestemte seg for å spille gammeldags hardrock. Eller var det motsatt? Uansett, en fantastisk kombinasjon!


Håndgemeng / Rockefeller / 16.02.24


Drøbakbandet var ukjent for meg, men jeg har lært at det kan lønne seg å sjekke ut supporten. Jeg har blitt introdusert for fantastisk mange dyktige artister det siste året, som Rein og Autonomie.

«Han bassisten as, han tok nesten over hele showet!» kom det fra kompisen ved siden av. Og ja – Håndgemeng har dyktige folk. Martin Wennberg (vokal), Charlie Ytterli (gitar), Filip Wennberg (bass) og Ola Holseth (trommer) ga oss en forrykende konsert som appellerte til både hardcorefans og rockefans.

De kaller seg sjøl «doom’n’roll», og det passer i grunnen perfekt. Det er beinhard rock med hardcore-vokal. Det river og røsker og rocker og frister til mer! Med albumtitler som «Cro-Magnon vs Neanderthal», «Grim Riffer» og «Motorcycle Death Cult» legges listen høyt. Dette er helt klart et band jeg skal lytte mer til - for dette var moro!

Rockefeller var overraskende fullt allerede da de gikk på, og det virket som om publikum var enige med meg: Dette er et sjitkult band som det skal bli gøy å følge med på videre.

Rettelse: Bassist i Håndgemeng er Kim "Kula" Grannes, ikke Filip Wennberg (red).


Del på Facebook | Del på Bluesky

Drømme-lineup på Måkeskrik

(08.07.26) Sol, sommer, Seigmen og Søøøøøøørlanded, kan det bli bedre?


Bildespesial: Håndgemeng på Høstsabbat 2022

(09.10.22) Høstsabbat er festivalen som gir deg det beste fra undergrunnen. Doom, metall, prog, spacerock og andre tunge sjangre. Puls' fotograf tok turen.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


Da The Band’s Band feira The Band

(10.09.26) En varmende hyggekveld for gamle kjente, både på og i salen. Men det skrangla litt for mye – oppe på scenen.


President er mann for sin hatt

(10.09.26) Plutselig er det r’n’b-takter. Og jazz. Og masse trommer. Beinharde, sjukt tekniske trommer som går rett inn i margen. Ei veldig behagelig skive.


With a bang on the ear!

(07.09.26) Uten å se for mye på setlistene så langt i turneen, hadde jeg tenkt meg mer av et folk/freak-show i hovedsakelig akustisk format. «Fisherman’s Blues» og «Room to Roam» i ett, på en måte. Sånn ble det ikke. Men for et party det ble!


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.