Europe, as - for ei gladskive!

Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


Den gladeste blidfisen blant alle rockere og jeg, vi går langt tilbake. «The Final Countdown» kom i 1986 og vi hadde vel akkurat begynt på ungdomsskolen da den traff Langhus. Vi var driiitstolte av John Norum som var norsk rockestjerne og syntes at «Carrie» var den vakreste balladen noensinne.

Forholdet var kort og intenst og de gikk fullstendig i glemmeboken etter ungdomsskolen, til jeg så dem på Tons of Rock i 2022 og i 2024. Joey Tempest er fortsatt den gladeste blidfisen og John Norum – altså, han har magiske fingre.

Overgangen fra puddel til rock skjedde nok helst rundt 2004, med «Start From the Dark». Den gikk jeg glipp av. Jeg har i grunnen ikke fått med meg så mye av det de har gitt ut før nå. I 2022 bikka «The Final Countdown» en milliard views på Youtube. Låta har blitt covra over 100 ganger, inklusiv av Laibach (1994).

Men Europe i dag er så mye mer enn "The Final Countdown", selv om den nok spilles på alle konserter de har gjort. Og det er langt fra "Carrie" til «Come This Madness». Favorittlåta hittil må være «In a Different World». Åpningsriffet gir gåsehud hver eneste gang jeg hører det. Så seigt og intenst at jeg gjerne kunne hørt den låta på repeat og repeat. Sånn bortsett fra at jeg vil høre hele skiva på repeat, så det går bare drøyt 36 minutter mellom hver gang jeg får høre den.

«Scandinavian Eyes» har en herlig Deep Purple-groove. Om de spiller den på Rockefeller i oktober mistenker jeg at jeg kommer til å fokusere på fingra til Norum. Jeg gleder meg som en fjortis til den konserten - om du ikke har skaffet billett, bør du sette deg på venteliste. Jeg tror den blir rimelig fantastisk!

«When a clown moves into a castle // He does not become a king // Instead the castle turns into a circus // In a nation of lies, truth becomes treason // Now who's gonna save the world? // Oh, you've made a fool of yourself»

Bandet er det samme som i 1986, Joey Tempest på vokal, John Norum på gitar, John Levén på bass, Mic Michaeli på keyboards og trommis Ian Haugland. Cameo-opptredener av Tobias Forge (Ghost) og Mikael Åkerfeldt (Opeth) på vokal er det også - «vi var i studioet til Benny (ABBA) og så bare dukket de opp og sang litt på et par låter».

Spillegleden høres i hver eneste tone. Nesten ni år har gått siden forrige utgivelse, men Europe har turnert årlig siden 2004 (med unntak av lockdown-årene 2020-21, selv da spilte de konserter) og må være blant de mest hardtarbeidende rockeband.

"Come This Madness" er tolvte studioskiva deres, og her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt. Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Europe er vel et av få rockeband fra åttitallet som hele tiden har hatt keyboards, og selv om det kanskje ble litt mye i begynnelsen hadde det ikke vært Europe uten.

Rett og slett ei skikkelig gla’skive!

Låtliste: One On One // The Cult of Ignorance // Come This Madness // This Time of Year // In a Different World // Scandinavian Eyes // Takin' It Back // In the Absence of Grace // The Angels Must Have Flown // The Devil's Back // Nothing Can Follow This


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Europe holder 40års jubileum med sine nærmeste venner

(27.06.24) Europe, as. Jeg er nesten fristet til å kopiere teksten fra sist jeg så dem, på Tons of Rock. Det er to år og tre dager siden.


Ja, da - Europe funker!

(24.06.22) Europe er ikke lenger puddel. Dette er skikkelig rock.


Europe ser fremover

(16.11.06) (Oslo/PULS): For et band som Europe, som brukte 14 år mellom album nummer 5 og 6, er årets ”Secret Society” på mange måter det ”vanskelige andrealbumet”. ”Start From The Dark” ble ingen salgsbombe, og ”Secret Society” kan det gå enda verre med. Med andre ord er det bare nostalgien som selger konsertbilletter for Joey Tempest og kompani, mens bandet selv står fast på ett nytt sound. Suksessoppskriften fra scenen er å finne den perfekte balansen, og det har svenskene klart.


Europe – en frisert puddel

(24.06.05) Du merker at du ikke er så ung lenger når du drar på konsert for å mimre om barndommen. Når Europe kommer til Bergen, er det likevel ikke noe tvil om at jeg må dra. Det var visst ikke altfor mange som tenkte det samme. Med rundt1000 av 5000 billetter solgte, var det ganske glissent. Men gutta kjørte et skikkelig show likevel.


Europe: Start From The Dark

(24.11.04) For første gang siden 1991 står det en Europe-plate i butikkhyllene med nytt stoff. Comeback er som kjent god butikk, og siden denne platen så dagslys har Europe bevisst at de slett ikke har dummet seg ut.


Stor gjensynsglede med Europe

(21.10.04) (Oslo/PULS): Du skal være veldig god om du klarer å finne på et band som ikke har gjort comeback nå. Sommeren til Europe ble en seiersmarsj rundt om i Skandinavia med bagen full av gamle låter. På Rockefeller tirsdag ble det som ventet mer nytt, men det var likevel stor gjensynsglede å se.


Baderock: Europe på comeback-karusellen

(01.08.04) (Sandefjord/PULS): På 80-tallet var de konger, mens på 90-tallet var Joey Tempest omtrent et skjellsord. 2004 markerer Europe sin tilbakekomst til rampelyset. og flere steder i Skandinavia har hatt dem på besøk i sommer. Til Sandefjord var også Span kommet for å lappe på såret etter en avlyst Stavern-festival.


Europe gjenforenes på Sweden Rock

(19.01.04) Andre headliner til sommerens Sweden Rock i Sølvesborg er klar. Skandinavias største artikkel innen puddelrock, Europe, gjør comeback lørdag 12. juni.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.