Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Meshell Ndegeocello har aldri vært spesielt interessert i å holde seg innenfor opptrukne musikalske grenser. På "Synonym", hennes tredje album for Blue Note Records, går vokalisten, bassisten, låtskriveren og produsenten løs på kjente låter fra seks tiår, og gjør dem til sine egne.

Dette er ikke et nostalgisk coveralbum der originalene behandles som museumsgjenstander. Ndegeocello bruker materialet som råstoff. Pop, rock, soul, R&B og alternativ musikk trekkes inn i hennes eget musikalske univers, med groove og eksperimenteringsvilje som viktige drivkrefter.

Allerede åpningen setter tonen, fordi George Michael og Aretha Franklins gigantiske 80-tallshit «I Knew You Were Waiting (For Me)» får nytt liv med Cynthia Erivo på laget. Andre steder finner vi langt mer overraskende valg. Temple of the Dogs grungeklassiker «Hunger Strike» står side om side med Barbra Streisand og Barry Gibbs «Guilty» og Ja Rule og Ashantis «Always on Time».

Ndegeocello mangler definitivt ikke medspillere. Chaka Khan, Cat Power, Brandi Carlile, ANOHNI, WILLOW, Robert Glasper, Lianne La Havas, Moses Sumney og Bill Callahan er bare noen av navnene på en mildt sagt imponerende gjesteliste. I tillegg bidrar musikere som Béla Fleck, Chris Thile, Elena Pinderhughes og Deantoni Parks.

Bak spakene gjenforenes Ndegeocello med David Gamson, som var involvert i hennes tidlige klassikere (og to beste album) "Plantation Lullabies" og "Peace Beyond Passion". Sammen med Abe Rounds har de skapt et album der selve produksjonen ser ut til å være minst like viktig som spørsmålet om hvem som synger hvilken låt.

Ndegeocello har forresten omtalt platen som et uttrykk for skeiv frigjøring, og samtidig frigjøring i en langt bredere betydning.

Etter Grammy-belønnede "The Omnichord Real Book" og "No More Water: The Gospel of James Baldwin" vender Ndegeocello nå altså blikket mot andres låter. Likevel virker "Synonym" alt annet enn anonymt.

Dette er kjente sanger sendt gjennom Meshell Ndegeocellos musikalske kvern, og når de kommer ut på den andre siden, er poenget ikke å gjenskape fortiden, men å finne ut hvor langt den kan strekkes.


Del på Facebook | Del på Bluesky

MeShell NdegèoCello: Devil’s Halo

(19.11.09) Funk-dronningen av neo-soul og alternativ hip-hop er endelig ”back in shape” på sitt åttende album, etter at hennes seks siste hadde helt andre prioriteringer enn å nå fram til mannen (og kvinnen) i gata. Sjangermessig er hun derimot helt umulig å sette i bås.


MeShell NdegeòCello: Forrykende og heftig groove!

(18.08.06) (Oslo/PULS): Det å endelig få oppleve en av sine aller største musikalske helter live, etter å ha vært fan i nærmere 15 år gjør noe psykisk med kroppen din. Du begynner å skjelve allerede dagen før, du får ikke sove, du stirrer på billetten, hører på gamle bootleg-opptak, bare det faktum at hun skal ha konsert rett nedi gata fra der du bor gjør deg litt stressa…


Meshell Ndegeocello: Bitter

(24.09.99) Servert på sølvfat: Høstens skive for deg som tilber den sofisikerte popmusikken.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.