Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Autonomie – beintøff hardcore på Hundvågdialekt

“Forfriskende” sier medfotografen der vi står ved scena. Jeg kunne ikke vært mer enig. Autonomie spiller rent, pent og melodisk. De er dyktige musikere og har fantastiske låter, og vokalisten er sjarmerende som få og jobber hardt og intenst med å varme opp publikum før Kvelertak skal på.


Autonomie / Sentrum Scene / 29.09.23


Sentrum Scene er allerede ganske full da de går på. Hvorvidt dette er fordi publikum har hørt om Autonomie før eller fordi de vil ha god plassering før hovedattraksjonen går på vites ikke, men vokalisten sliter med å få i gang en mosh pit. “Neste sang vil vi se noe helvedes moshing!” - og etter hvert blir mosh piten autonom.

Storm imponerte meg i sommer. Gutta i Autonomie er hakket eldre. Trommis Pål Skipnes (17) startet bandet for to år siden og fikk med seg vokalist/gitarist Markus Andersen (18), gitarist Michael Høyland Sjøen (16) og bassist Jonas Tollagsen (16). Fremtiden til norsk rock er sikret!

For dette er fett. Beintøff hardcore på Hundvågdialekt. De ga ut en EP som har blitt rost opp i skyene av samtlige som har anmeldt den, det samme gjelder konsertanmeldelser. Dette er så rent og brutalt og rått og fantastisk og jeg minnes gode, gamle hardcorepunkkonserter på Blitz på 90-tallet der svetten rant i strie strømmer fra veggene og mosh piten kokte over så det stadig rant blod fordi nagle hadde truffet hud litt for hardt.

Jeg har full forståelse for at gutta i Kvelertak (visstnok) græbba tak i dem og dro dem med som support da de hørte dem første gang (dette kan også være ubekrefta rykter). Det finnes vel knapt noe band i dag som hadde gjort en bedre oppvarmingsjobb. 42 minutter spilte de – det er noe magisk med det tallet.

Absolutt forfriskende energisk og det er bare å glede seg til fortsettelsen!

Setliste: Drunken Assault, Revenge, Nuclear Death, Doomsday, More Blood, Krigspatriot, Samfunnets Null, MTD, Blood C Intro (sic), Drep Mer, Riot Kill


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


Da The Band’s Band feira The Band

(10.09.26) En varmende hyggekveld for gamle kjente, både på og i salen. Men det skrangla litt for mye – oppe på scenen.


President er mann for sin hatt

(10.09.26) Plutselig er det r’n’b-takter. Og jazz. Og masse trommer. Beinharde, sjukt tekniske trommer som går rett inn i margen. Ei veldig behagelig skive.


With a bang on the ear!

(07.09.26) Uten å se for mye på setlistene så langt i turneen, hadde jeg tenkt meg mer av et folk/freak-show i hovedsakelig akustisk format. «Fisherman’s Blues» og «Room to Roam» i ett, på en måte. Sånn ble det ikke. Men for et party det ble!


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.