Hilja: Sprek musikk, i konstant endring

I et tidligere liv, for lenge, lenge, lenge siden, var jeg (visstnok) verdens eneste kvinnelige platedirektør. Selskapet het Siri Rekkårdz (naturlig nok), det ble vel i underkant av tredve utgivelser i løpet av fem år og kriteriene mine var i grunnen at jeg skulle synes at det var feeeet musikk. Hilja hadde nok vært rimelig høyt oppe på lista over artister jeg ville gi ut.


“Flink” starter med “Jeg kjeeeeeeeeeeeeeder meg”, og jeg kan identifisere med teksten selv om jeg er litt eldre enn Hilja.

“La meg være ung og dum // jeg driter i hva du syns om meg // fakk det // jeg er lei //jeg vil bare sitte her og kjede meg // driter i alt // driter i deg // la meg være i fred”

Jeg kan i grunnen identifisere med alle tekstene hennes, og jeg tipper de aller fleste av dagens unge kan gjøre det samme. Ikke bare de unge. Jeg kjenner mange som sliter med at det de sier blir hørt, men at det i grunnen ikke registreres hos den som “lytter”. Når sluttet vi å lytte?

“Det er bare å begynne å høre etter når jeg snakker // begynne å forstå”

Pressemeldinga tituleres med “Hiljas musikk du kan danse til, i sinne” - og ja! Jeg liker! Sist jeg hadde to like skiver som skulle gis ut samme dag (Ruel og Mimi Webb) tapte Mimi fordi man naturlig nok sammenligner. I dag har det vært Eir og Hilja, og selv om første sangen til Hilja også begynner som poplåt så ender alle likheter rimelig raskt.

“Det hjelper ikke at du sier at du lytter // mens du holder deg for ørene”

Tenk at et tilfeldig møte på taket på Rockefeller skulle sende meg i retning av så mye bra musikk! Tilfeldige møter er nesten de beste i livet, og ikke minst de viktigste. Jeg tror du heretter skal tituleres som promodronninga!

“Jeg skulle gjerne klart det her selv // jeg vil ikke være til bry allikevel // men det er alt for tungt å bære det her”

Sukkersøtsamtidskritiskpønkvisepop. Jeg digger Hilja, som har gjort alt med skiva sjøl, og sleppefest blir første desember. Gjett hvem som skal dit, da!!!

Sjøl sier hun “jeg laget et album om sorgen over det tapte, samholdet blant vi som kjemper, og håpet om at mine egne barn skal få lov til å oppleve en verden som ennå er fin å leve i. Til slutt satt jeg igjen med sinnet.”

“Hun vil bli en sånn som roper høyt når alle andre holder kjeft fordi de ikke tør å rope // bli en sånn som skriker når det trengs // hun vil bli en sånn som sier ifra når det de gjør ikke er bra // en sånn som tør å være sint”

Jeg tipper at alle som har kjent meg i mer enn ca. fem sekunder akkurat nå ler og skriker “Herregud hu synger om deg, jo!!!”. Musikken? Jeg aner ikke. Den er sikkert bra. Hu synger så kult og tekstene er så spot on at musikken egentlig havner litt i bakevja?

Okei, får høre gjennom og overhøre tekstene. Det går ikke egentlig. Men musikken er sterk, den underbygger tekstene, den er behagelig og dyktig laget. Det er sprek musikk, den er konstant i endring, det høres ut som det er langt flere enn fire låter på skiva – og jeg gleder meg til det blir flere.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.