Trenger vi Duran Duran?
Trenger verden virkelig en ny coverversjon av klassikeren «Ghost Town» (The Specials, 1981)? Når ble egentlig Duran Duran «alternative» (ifølge Apple Music, altså)? Kommer fjortis-Siri sine minner om 80-tallets pophelter til å bli knust en gang for alle?
Førsteinntrykket er at skiva er fascinerende schizofren. «Super Lonely Freak» er en fryktelig snodig medley der de har tatt biter fra egne 80-talls hits, lagt til litt MC Hammer og fullfører med en liten saksofonsolo. «Paint It Black» har andre gjort bedre (jeg må bare innrømme at jeg orket bare høre gjennom hele én gang og så har jeg glatt hoppet over den).
Gutta har blitt voksne og det er den gode, gamle besetningen. Og i motsetning til et par andre utgivelser jeg har hørt litt på før jeg hasta videre, har de ikke laget «popmusikk for et modent publikum», men heller uhøytidelig popmusikk og de har garantert hatt det moro når de har spilt inn denne!
«Psycho Killer» (med Victoria de Angelis fra Måneskin) er en oppfunka, utrolig kul versjon som er overraskende tro mot Talking Heads (fra debutalbumet deres i 1977). Kontrabassen som lusker i bakgrunnen setter tempo. Simon le Bon har blitt 65, men fyttikatta for en stemme han har! Og her er det nesten litt Bowie-tendenser.
Når det er full snøstorm utenfor og man har storopprydning i heimen, trenger man litt energisk musikk så man kan danse seg rundt og sortere, kaste, arkivere og stappe ting i kasser med titler som «til bruktsjappa» eller «til katta» eller «hva pokker er dette men jeg tør ikke kaste det for da trenger jeg det garantert i morgen». Og «Danse Macabre» passer perfekt til det.
Dog ... andre og tredje og femte gjennomlytting bekrefter i grunnen «fascinerende schizofren». Tittelsporet er morsomt, sprekt - og jeg skjønner overhodet ikke hvor de vil med det. Gjør det noe? Nei! Fjortis-Siri og 2023-Siri synes begge at dette er ei kul skive! Tror kanskje «Secret Oktober 31st» er favoritten.
Og ja, selvfølgelig trenger vi en ny versjon av «Ghost Town». I en verden på vei inn i full (økonomisk) kollaps og manglende stabilitet, der utesteder stenges fordi atter en ny elbilsjappe bare må ha lokaler på Karl Johan, eller byen får sin ørtifjørtende nye neglesalong eller gudforby at det faktisk finnes et kvartal i Oslo som ikke har minst ett franchisehelvete, der fraflytting og spøkelsesbyer faktisk er et problem, fordi det finnes ikke jobber og det er ingen som vil kjøpe husene og har du kjørt oppover Østerdalen i det siste og sett alle bygningene som sårt kunne trengt beboere? Folk trenger hus, og hus trenger folk. Og «Ghost Town» får (på samme måte som Harvey/Acevedo sin versjon av «Love is a Battlefield») en helt annen og desto viktigere betydning enn originalen.
Fjortis-Siri har fortsatt gode minner om Duran Duran. 2023-Siri kommer nok til å legge til opptil flere låter i «danse gjennom trollskogen over mose og lav»-spillelisten sammen med fx band som ††† (Crosses). Og så angrer jeg litt på at jeg ikke dro til Lillestrøm i sommer eller var der i fjor og så Duran Duran, for dette er faktisk overraskende bra.
Del på Facebook | Del på Bluesky