Trenger vi Duran Duran?

Trenger verden virkelig en ny coverversjon av klassikeren «Ghost Town» (The Specials, 1981)? Når ble egentlig Duran Duran «alternative» (ifølge Apple Music, altså)? Kommer fjortis-Siri sine minner om 80-tallets pophelter til å bli knust en gang for alle?


Førsteinntrykket er at skiva er fascinerende schizofren. «Super Lonely Freak» er en fryktelig snodig medley der de har tatt biter fra egne 80-talls hits, lagt til litt MC Hammer og fullfører med en liten saksofonsolo. «Paint It Black» har andre gjort bedre (jeg må bare innrømme at jeg orket bare høre gjennom hele én gang og så har jeg glatt hoppet over den).

Gutta har blitt voksne og det er den gode, gamle besetningen. Og i motsetning til et par andre utgivelser jeg har hørt litt på før jeg hasta videre, har de ikke laget «popmusikk for et modent publikum», men heller uhøytidelig popmusikk og de har garantert hatt det moro når de har spilt inn denne!

«Psycho Killer» (med Victoria de Angelis fra Måneskin) er en oppfunka, utrolig kul versjon som er overraskende tro mot Talking Heads (fra debutalbumet deres i 1977). Kontrabassen som lusker i bakgrunnen setter tempo. Simon le Bon har blitt 65, men fyttikatta for en stemme han har! Og her er det nesten litt Bowie-tendenser.

Når det er full snøstorm utenfor og man har storopprydning i heimen, trenger man litt energisk musikk så man kan danse seg rundt og sortere, kaste, arkivere og stappe ting i kasser med titler som «til bruktsjappa» eller «til katta» eller «hva pokker er dette men jeg tør ikke kaste det for da trenger jeg det garantert i morgen». Og «Danse Macabre» passer perfekt til det.

Dog ... andre og tredje og femte gjennomlytting bekrefter i grunnen «fascinerende schizofren». Tittelsporet er morsomt, sprekt - og jeg skjønner overhodet ikke hvor de vil med det. Gjør det noe? Nei! Fjortis-Siri og 2023-Siri synes begge at dette er ei kul skive! Tror kanskje «Secret Oktober 31st» er favoritten.

Og ja, selvfølgelig trenger vi en ny versjon av «Ghost Town». I en verden på vei inn i full (økonomisk) kollaps og manglende stabilitet, der utesteder stenges fordi atter en ny elbilsjappe bare må ha lokaler på Karl Johan, eller byen får sin ørtifjørtende nye neglesalong eller gudforby at det faktisk finnes et kvartal i Oslo som ikke har minst ett franchisehelvete, der fraflytting og spøkelsesbyer faktisk er et problem, fordi det finnes ikke jobber og det er ingen som vil kjøpe husene og har du kjørt oppover Østerdalen i det siste og sett alle bygningene som sårt kunne trengt beboere? Folk trenger hus, og hus trenger folk. Og «Ghost Town» får (på samme måte som Harvey/Acevedo sin versjon av «Love is a Battlefield») en helt annen og desto viktigere betydning enn originalen.

Fjortis-Siri har fortsatt gode minner om Duran Duran. 2023-Siri kommer nok til å legge til opptil flere låter i «danse gjennom trollskogen over mose og lav»-spillelisten sammen med fx band som ††† (Crosses). Og så angrer jeg litt på at jeg ikke dro til Lillestrøm i sommer eller var der i fjor og så Duran Duran, for dette er faktisk overraskende bra.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Duran Duran rører på seg

(20.05.21) Det er mange som forsøker å kopiere 80-talls soundet. Duran Duran viser at det er originalen som smaker best. Og moderne teknologi har de grep om.


Andy Taylor har forlatt Duran Duran

(30.10.06) Duran Duran er for øyeblikket på turné i USA, men uten gitarist Andy Taylor. På sin hjemmeside står det å lese at gitarjobben vil bli gjort av studiomusiker Dom Brown, og at Taylor ikke lenger er med i bandet.


Duran Duran: Astronaut

(24.10.04) For første gang på 21 år står det Simon LeBon, Nick Rhodes og tre blad Taylor på et Duran Duran-cover. Ikke siden "Union Of The Snake" har disse fem jobbet sammen på et helt album, og selv om "Astronaut" har tatt mye tid å lage har det vært verdt ventetiden.


Duran Duran - igjen...?

(08.05.01) Det gikk ikke så veldig bra med det foreløpig siste albumet fra denne kanten, fjorårets "Pop Trash", men nå er det kanskje ikke er slutt likevel. Tvert imot; det ser ut til å gå mot en gjenforening av den klassiske kvintetten som utgjorde Duran Duran mesteparten av 80-tallet.


Duran Duran: Pop Trash

(17.10.00) Gjennom halvannet tiår har de hatt en helt unik evne til å lage pop-låter litt på sida av den brede landevei. Kom ikke her å men at du ikke intuitivt merker at "The Reflex", "A View To A Kill", "Rio" og "Notorious" har andre kvaliteter enn den gjengse hitliste-pop´en. Kanskje kan vi også være enige om at "Ordinary World" helt soleklart tikker inn på 90-tallets Top Ten?


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.