Duran Duran: Pop Trash

Gjennom halvannet tiår har de hatt en helt unik evne til å lage pop-låter litt på sida av den brede landevei. Kom ikke her å men at du ikke intuitivt merker at "The Reflex", "A View To A Kill", "Rio" og "Notorious" har andre kvaliteter enn den gjengse hitliste-pop´en. Kanskje kan vi også være enige om at "Ordinary World" helt soleklart tikker inn på 90-tallets Top Ten?

Av Arild Rønsen // 17.10.00

I utgangspunktet skal de jo ha poeng, rett og slett for å holde ut. Jeg mener; det kan ikke være så veldig enkelt å gå fra world wide heltestatus, som naturlige gjester i ethvert eksklusivt kjendisparty med respekt for seg sjøl - til en tilværelse da pop-verdenen knapt registrerer at man begår et flunka nytt album. Det må være fristende å gi opp, spesielt når penga uansett fortsatt strømmer inn på kontoen, i strie strømmer.

Men, nei: Simon LeBon, Nick Rhodes og Warren Cuccurullo holder koken - og de gjør det med stil. De låter moderne, samtidig som de ikke på noen måte flykter fra sin fortid. Det er med andre ord lett å kjenne dem igjen.

Det innebærer at de f.eks. legger vanskelige låter, sanger som strengt tatt ikke har noe på en streit pop-LP å gjøre, som "Hallucinating Elvis" - midt mellom pop-låter som roper på radiospilling. De opptrer på et vis som får meg til å tro at denne trioen, som oser glansbilde, er sammensatt av temmelig kompliserte sjeler. Jeg vil ikke dra det for langt, men noen ganger får jeg en sånn John Lennon-feeling når jeg hører på Duran Duran.

Duran Duran-soundet er fortsatt stort; de har virkelig adskillig mer til felles med a-ha enn at de har komponert tittelmelodi til hver sin James Bond-film. "Pop Trash Movie" oppsummerer ved denne korsvei Duran Durans musikalske liv, mens "The Sun Doesn´t Shine Forever" nærmest må være gitt denne tittelen for at vi skal utbryte: - Jo, sola skinner evig! Hvilken låt! Dette er like bra som Nik Kershaw presterte i sine velmaktsdager!

Med dette lover jeg den konsertarrangøren som får Duran Duran hit til landet gratis annonse så lenge det måtte være ønskelig. Om jeg så skulle bli aleine i lokalet, lover jeg for en gangs skyld å betale min egen billett.