Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen

Svensker på harrytur over grensa

Skatepunkerne i Millencolin tok den korte veien over grensa for å spille på Månefestivalen, og det er ikke så mye mer å si enn at de gikk på jobb under sedvanlige forhold.


Millencolin / Månefestivalen, Fredrikstad / 28.07.23


Typisk nok har Millencolin hver gang jeg har sett dem, særlig på festival, enten vært helt elendige eller blitt rammet av forferdelige lydforhold. Noen ganger har det også vært en kombinasjon av de to, men forventningene mine var ganske høye etter rapporter fra en kompis som så dem i Leeds - og på grunn av overvekten av rock på Månefestivalen-programmet. Alt lå altså til rette for at de for én gangs skyld skulle levere.

Bandet virket egentlig å være i storform der de dro i gang showet med hitsa «Kemp» og «Bullion», før «Sense & Sensibility» fra «den nye» plata ("True Brew", 2015). Vanligvis tar det to–tre låter for lydteknikeren å få orden på ting, så det at det låt dritt til å begynne med, er ikke så uvanlig. Dessverre ble de dermed utsatt for ett av to problemer som har fulgt dem i alle år jeg har sett dem. «I don’t care if it’s good enough for you, I just wanna create something true», sang Nikola Šarčević da under «True Brew», så de skal tross alt ha for at de leverte fra scenen.

Det var egentlig synd, for Millencolin virket virkelig å være i form, og det var deler av publikum, også. Særlig de som hadde møtt opp med All Star-, Vans- eller dr. Marten’s-sko var i kjempehumør og hoppet inn i hverandre der det var stemning for dette, eller løp i ring så støvet la seg over Tøihusplassen. Stor stas!

De delene av publikum som ikke hadde noe av det nevnte fottøyet på beina våknet egentlig ikke til liv før på «No Cigar», det siste ekstranummeret.

På en dag som denne skulle jeg virkelig ønske Millencolin hadde bedre arbeidsforhold, men jeg begynner etter hvert å akseptere at man ikke kan få i pose og sekk med dette bandet. Neste gang de spiller på en festival jeg deltar på kommer jeg selvsagt til å se dem, herregud, jeg vokste jo opp til de platene der, men jeg kommer trolig til å bli skuffet enda en gang.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ida Maria: Perfekt start på festivaldagen

(03.08.23) Etter en rockete fredag var det mange slitne hoder å se på Tøihusplassen, og da passet det ypperlig at karismatiske Ida Maria var på plass for å tvinge folk i gang allerede i halv fem-tiden lørdag ettermiddag.


Daufødt - Månefestivalens mest spennende booking, men hvorfor var alle i baren?

(02.08.23) Kristiansand-bandet Daufødt har vært en bransjesnakkis siden før pandemien, men fikk det tøft i Fredrikstad, der publikum knapt var å se på Tøihusplassen.


Halvfullt på hjemmebane for Ricochets

(02.08.23) Det å stå på festivalscenen i hjembyen sin må være en av de mest takknemlige oppgavene som finnes for en rockevokalist. Trond Andreassen så ut til å stortrives sammen med Månefestival-publikummet.


Black Debbath: Kritisk debattklima i Fredrikstad

(02.08.23) 25-åringen Black Debbath var blant de yngre deltakerne på Tøihusplassen da Månefestivalen ble innledet for vår del. Festivalen var gjenstand for en del kritikk fra de noe eldre, både i avisa og på Facebook.


Gluecifier: – Erre noen som vil ha tilbake Østfold?!

(02.08.23) Norges selvutnevnte rockekonger, Oslo-bandet Gluecifer, gjorde det meste rett da de gjestet Fredrikstad og Månefestivalen. De greide faktisk å få liv i en ganske glissen festivalplass.


Bildespesial: Naga Siren på Månefestivalen

(31.07.23)


Bildespesial: Aurora på Månefestivalen

(31.07.23)


Bildespesial: Han Herman på Månefestivalen

(29.07.23) Han Herman. Kritikerfavoritt og spådd en lysende karriere. I september har han sitt debutantball på byLarm, men et par hundre personer på Månefestivalen kan skryte av at de oppdaget Han Herman før alle andre. Puls har bildene.


Bildespesial: Hoffmaestro på Månefestivalen

(29.07.23) Mannsterke Hoffmaestro leverer en vital blanding av ska, punk og rock. Etter gjennombruddet i 2005 har de et utall konserter i ryggen. Fredag gjorde de Månefestivalen. Puls har bildene.


Bildespesial: Sylia & The Sailers på Månefestivalen

(28.07.23) Månefestivalen i Fredrikstad er i gang. Vi har satt vår fotograf på jobben, og sender ham i en nærmest ustanselig rundgang til festivalens utallige evenement. Veldig mange bildespesialer er med andre ord i kjømda.


Bildespesial: Timbuktu på Månefestivalen

(28.07.23)


Bildespesial: Hkeem på Månefestivalen

(28.07.23)


Bildespesial: Jørgen Dahl Moe på Månefestivalen

(28.07.23)


Millencolin/Midtown: No Cigar/Let Go (MCD)

(10.08.01) De svenske skatepunkerne Millencolin har solgt til gull i Australia med sin siste - Pennybridge Pioneers - som kom i fjor. Singelen "No Cigar" skulle egentlig ikke ut i Europa i det hele tatt, men den kom likevel, pressa sammen med to bonuslåter i tillegg til to mpg-videoer. Og ikke nok med det; dette er nemlig en splittEP med New Jersey-skaterne og Warped Tour-akuelle Midtown, som også serverer tre låter, i tillegg til én video.


Millencolin: The Melancholy Collection

(29.03.99) Dette er ingen ordinær Millencolin-utgivelse, men en oppsummering fra ’93 til ’97, bestående av deres to første ep’er, b-sider fra singler og låter fra samlere. Som alltid utvilsomt Millencolin; svensk “skatepunk” med høy melodiføring, og uten overraskelser.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.