Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen

Svensker på harrytur over grensa

Skatepunkerne i Millencolin tok den korte veien over grensa for å spille på Månefestivalen, og det er ikke så mye mer å si enn at de gikk på jobb under sedvanlige forhold.


Millencolin / Månefestivalen, Fredrikstad / 28.07.23


Typisk nok har Millencolin hver gang jeg har sett dem, særlig på festival, enten vært helt elendige eller blitt rammet av forferdelige lydforhold. Noen ganger har det også vært en kombinasjon av de to, men forventningene mine var ganske høye etter rapporter fra en kompis som så dem i Leeds - og på grunn av overvekten av rock på Månefestivalen-programmet. Alt lå altså til rette for at de for én gangs skyld skulle levere.

Bandet virket egentlig å være i storform der de dro i gang showet med hitsa «Kemp» og «Bullion», før «Sense & Sensibility» fra «den nye» plata ("True Brew", 2015). Vanligvis tar det to–tre låter for lydteknikeren å få orden på ting, så det at det låt dritt til å begynne med, er ikke så uvanlig. Dessverre ble de dermed utsatt for ett av to problemer som har fulgt dem i alle år jeg har sett dem. «I don’t care if it’s good enough for you, I just wanna create something true», sang Nikola Šarčević da under «True Brew», så de skal tross alt ha for at de leverte fra scenen.

Det var egentlig synd, for Millencolin virket virkelig å være i form, og det var deler av publikum, også. Særlig de som hadde møtt opp med All Star-, Vans- eller dr. Marten’s-sko var i kjempehumør og hoppet inn i hverandre der det var stemning for dette, eller løp i ring så støvet la seg over Tøihusplassen. Stor stas!

De delene av publikum som ikke hadde noe av det nevnte fottøyet på beina våknet egentlig ikke til liv før på «No Cigar», det siste ekstranummeret.

På en dag som denne skulle jeg virkelig ønske Millencolin hadde bedre arbeidsforhold, men jeg begynner etter hvert å akseptere at man ikke kan få i pose og sekk med dette bandet. Neste gang de spiller på en festival jeg deltar på kommer jeg selvsagt til å se dem, herregud, jeg vokste jo opp til de platene der, men jeg kommer trolig til å bli skuffet enda en gang.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ida Maria: Perfekt start på festivaldagen

(03.08.23) Etter en rockete fredag var det mange slitne hoder å se på Tøihusplassen, og da passet det ypperlig at karismatiske Ida Maria var på plass for å tvinge folk i gang allerede i halv fem-tiden lørdag ettermiddag.


Daufødt - Månefestivalens mest spennende booking, men hvorfor var alle i baren?

(02.08.23) Kristiansand-bandet Daufødt har vært en bransjesnakkis siden før pandemien, men fikk det tøft i Fredrikstad, der publikum knapt var å se på Tøihusplassen.


Halvfullt på hjemmebane for Ricochets

(02.08.23) Det å stå på festivalscenen i hjembyen sin må være en av de mest takknemlige oppgavene som finnes for en rockevokalist. Trond Andreassen så ut til å stortrives sammen med Månefestival-publikummet.


Black Debbath: Kritisk debattklima i Fredrikstad

(02.08.23) 25-åringen Black Debbath var blant de yngre deltakerne på Tøihusplassen da Månefestivalen ble innledet for vår del. Festivalen var gjenstand for en del kritikk fra de noe eldre, både i avisa og på Facebook.


Gluecifier: – Erre noen som vil ha tilbake Østfold?!

(02.08.23) Norges selvutnevnte rockekonger, Oslo-bandet Gluecifer, gjorde det meste rett da de gjestet Fredrikstad og Månefestivalen. De greide faktisk å få liv i en ganske glissen festivalplass.


Bildespesial: Naga Siren på Månefestivalen

(31.07.23)


Bildespesial: Aurora på Månefestivalen

(31.07.23)


Bildespesial: Han Herman på Månefestivalen

(29.07.23) Han Herman. Kritikerfavoritt og spådd en lysende karriere. I september har han sitt debutantball på byLarm, men et par hundre personer på Månefestivalen kan skryte av at de oppdaget Han Herman før alle andre. Puls har bildene.


Bildespesial: Hoffmaestro på Månefestivalen

(29.07.23) Mannsterke Hoffmaestro leverer en vital blanding av ska, punk og rock. Etter gjennombruddet i 2005 har de et utall konserter i ryggen. Fredag gjorde de Månefestivalen. Puls har bildene.


Bildespesial: Sylia & The Sailers på Månefestivalen

(28.07.23) Månefestivalen i Fredrikstad er i gang. Vi har satt vår fotograf på jobben, og sender ham i en nærmest ustanselig rundgang til festivalens utallige evenement. Veldig mange bildespesialer er med andre ord i kjømda.


Bildespesial: Timbuktu på Månefestivalen

(28.07.23)


Bildespesial: Hkeem på Månefestivalen

(28.07.23)


Bildespesial: Jørgen Dahl Moe på Månefestivalen

(28.07.23)


Millencolin/Midtown: No Cigar/Let Go (MCD)

(10.08.01) De svenske skatepunkerne Millencolin har solgt til gull i Australia med sin siste - Pennybridge Pioneers - som kom i fjor. Singelen "No Cigar" skulle egentlig ikke ut i Europa i det hele tatt, men den kom likevel, pressa sammen med to bonuslåter i tillegg til to mpg-videoer. Og ikke nok med det; dette er nemlig en splittEP med New Jersey-skaterne og Warped Tour-akuelle Midtown, som også serverer tre låter, i tillegg til én video.


Millencolin: The Melancholy Collection

(29.03.99) Dette er ingen ordinær Millencolin-utgivelse, men en oppsummering fra ’93 til ’97, bestående av deres to første ep’er, b-sider fra singler og låter fra samlere. Som alltid utvilsomt Millencolin; svensk “skatepunk” med høy melodiføring, og uten overraskelser.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.