Millencolin/Midtown: No Cigar/Let Go (MCD)

De svenske skatepunkerne Millencolin har solgt til gull i Australia med sin siste - Pennybridge Pioneers - som kom i fjor. Singelen "No Cigar" skulle egentlig ikke ut i Europa i det hele tatt, men den kom likevel, pressa sammen med to bonuslåter i tillegg til to mpg-videoer. Og ikke nok med det; dette er nemlig en splittEP med New Jersey-skaterne og Warped Tour-akuelle Midtown, som også serverer tre låter, i tillegg til én video.


Millencolin overbeviste som liveband på Rockefeller i fjor høst, men i studioversjonen av "No Cigar" viser seg dessverre ikke som noe mer enn en ordinær skatepunker. Da har de mer å formidle på bonuslåta; en remix av "Buzzer" fra det seks år gamle albumet Life On A Plate. Der er iallefall tempo og intensiteten på et nivå som gjør det enkelt å hengi seg.

Men her er mer lokkemat, i det de legger ved den uutgitte "Blackeye" og videoene til "Fox" og "Penguins & Polarbears", der spesielt "Fox" er meget underholdende i sin hyllest til scooter'n sin med det megetsigende refrenget She's the best ride I ever had.

I det Midtown tar over vokalen, slår det meg hvor svensk Millencolin låter. Uten å være stygg mot broderfolket, går assosiasjonene raskt til en polare jeg møtte på Roskilde år tilbake, som i ørska bare var opptatt av å ytre hvorfor han var der: - Ja' ska titta på Lintån Kvesi Jånsån.

Uannsett overbeviser Midtown stort i smakebiten - "Let Go" - fra deres siste album, Save The World, Loose The Girl. Dynamisk og fengende skatepunk av godt merke.

Bonuslåtene deres - "Get It Together" og "You Should Know" - er begge demoer for den neste skiva, og trenger helt tydelig mer tid og rom før de er klare til å representere. Emocore blir fort kjedelig hvis ikke dynamikken er tilstrekkelig tilstede.

Da har jeg mer sans for videoen "Just Rock And Roll" fra siste album. Låta har et pangrefreng i God I wish I could hate you for the rest of my life, der bandet prøver å bringe sine jødiske røtter i forlegenhet gjennom å provosere fram kompromitterende situasjoner. Love it!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Svensker på harrytur over grensa

(02.08.23) Skatepunkerne i Millencolin tok den korte veien over grensa for å spille på Månefestivalen, og det er ikke så mye mer å si enn at de gikk på jobb under sedvanlige forhold.


Millencolin: The Melancholy Collection

(29.03.99) Dette er ingen ordinær Millencolin-utgivelse, men en oppsummering fra ’93 til ’97, bestående av deres to første ep’er, b-sider fra singler og låter fra samlere. Som alltid utvilsomt Millencolin; svensk “skatepunk” med høy melodiføring, og uten overraskelser.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.