Millencolin: The Melancholy Collection

Dette er ingen ordinær Millencolin-utgivelse, men en oppsummering fra ’93 til ’97, bestående av deres to første ep’er, b-sider fra singler og låter fra samlere. Som alltid utvilsomt Millencolin; svensk “skatepunk” med høy melodiføring, og uten overraskelser.



Av opplagte årsaker er det neppe Millencolins beste materiale som presenteres på “The Melancholy Collection”. De har heller aldri vært verdens mest originale band, men var likevel en av de svenske kongene på denne postpunk-bølgen som gjorde sitt inntog noen år tilbake. Dette var ikke uten grunn. Leken energi ført sammen med de fengende melodiene de ofte er innehavere av, er tilstede også på dette albumet, men først og fremst for gamle fans som ikke fikk med seg singlene.

Det skal heller ikke utelukkes at også andre vil kunne sette pris på tolkningen av The Polices “Every Breath You Take”, Dolly Partons “9 to 5” eller deres egen, fengende “Shake Me”. Flere godbiter er det også, men ikke mange nok til å være like interessant hele veien. Men for all del - morsomt og nostalgiladet er det absolutt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Svensker på harrytur over grensa

(02.08.23) Skatepunkerne i Millencolin tok den korte veien over grensa for å spille på Månefestivalen, og det er ikke så mye mer å si enn at de gikk på jobb under sedvanlige forhold.


Millencolin/Midtown: No Cigar/Let Go (MCD)

(10.08.01) De svenske skatepunkerne Millencolin har solgt til gull i Australia med sin siste - Pennybridge Pioneers - som kom i fjor. Singelen "No Cigar" skulle egentlig ikke ut i Europa i det hele tatt, men den kom likevel, pressa sammen med to bonuslåter i tillegg til to mpg-videoer. Og ikke nok med det; dette er nemlig en splittEP med New Jersey-skaterne og Warped Tour-akuelle Midtown, som også serverer tre låter, i tillegg til én video.


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.