Millencolin: The Melancholy Collection

Dette er ingen ordinær Millencolin-utgivelse, men en oppsummering fra ’93 til ’97, bestående av deres to første ep’er, b-sider fra singler og låter fra samlere. Som alltid utvilsomt Millencolin; svensk “skatepunk” med høy melodiføring, og uten overraskelser.



Av opplagte årsaker er det neppe Millencolins beste materiale som presenteres på “The Melancholy Collection”. De har heller aldri vært verdens mest originale band, men var likevel en av de svenske kongene på denne postpunk-bølgen som gjorde sitt inntog noen år tilbake. Dette var ikke uten grunn. Leken energi ført sammen med de fengende melodiene de ofte er innehavere av, er tilstede også på dette albumet, men først og fremst for gamle fans som ikke fikk med seg singlene.

Det skal heller ikke utelukkes at også andre vil kunne sette pris på tolkningen av The Polices “Every Breath You Take”, Dolly Partons “9 to 5” eller deres egen, fengende “Shake Me”. Flere godbiter er det også, men ikke mange nok til å være like interessant hele veien. Men for all del - morsomt og nostalgiladet er det absolutt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Svensker på harrytur over grensa

(02.08.23) Skatepunkerne i Millencolin tok den korte veien over grensa for å spille på Månefestivalen, og det er ikke så mye mer å si enn at de gikk på jobb under sedvanlige forhold.


Millencolin/Midtown: No Cigar/Let Go (MCD)

(10.08.01) De svenske skatepunkerne Millencolin har solgt til gull i Australia med sin siste - Pennybridge Pioneers - som kom i fjor. Singelen "No Cigar" skulle egentlig ikke ut i Europa i det hele tatt, men den kom likevel, pressa sammen med to bonuslåter i tillegg til to mpg-videoer. Og ikke nok med det; dette er nemlig en splittEP med New Jersey-skaterne og Warped Tour-akuelle Midtown, som også serverer tre låter, i tillegg til én video.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.