Millencolin: The Melancholy Collection

Dette er ingen ordinær Millencolin-utgivelse, men en oppsummering fra ’93 til ’97, bestående av deres to første ep’er, b-sider fra singler og låter fra samlere. Som alltid utvilsomt Millencolin; svensk “skatepunk” med høy melodiføring, og uten overraskelser.



Av opplagte årsaker er det neppe Millencolins beste materiale som presenteres på “The Melancholy Collection”. De har heller aldri vært verdens mest originale band, men var likevel en av de svenske kongene på denne postpunk-bølgen som gjorde sitt inntog noen år tilbake. Dette var ikke uten grunn. Leken energi ført sammen med de fengende melodiene de ofte er innehavere av, er tilstede også på dette albumet, men først og fremst for gamle fans som ikke fikk med seg singlene.

Det skal heller ikke utelukkes at også andre vil kunne sette pris på tolkningen av The Polices “Every Breath You Take”, Dolly Partons “9 to 5” eller deres egen, fengende “Shake Me”. Flere godbiter er det også, men ikke mange nok til å være like interessant hele veien. Men for all del - morsomt og nostalgiladet er det absolutt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Svensker på harrytur over grensa

(02.08.23) Skatepunkerne i Millencolin tok den korte veien over grensa for å spille på Månefestivalen, og det er ikke så mye mer å si enn at de gikk på jobb under sedvanlige forhold.


Millencolin/Midtown: No Cigar/Let Go (MCD)

(10.08.01) De svenske skatepunkerne Millencolin har solgt til gull i Australia med sin siste - Pennybridge Pioneers - som kom i fjor. Singelen "No Cigar" skulle egentlig ikke ut i Europa i det hele tatt, men den kom likevel, pressa sammen med to bonuslåter i tillegg til to mpg-videoer. Og ikke nok med det; dette er nemlig en splittEP med New Jersey-skaterne og Warped Tour-akuelle Midtown, som også serverer tre låter, i tillegg til én video.


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.