Slava! Океан Ельзи!

I går opplevde jeg noe helt unikt. Applausen var så øredøvende at jeg nesten ønsket meg ørepropper, og det etter at jeg hadde fått tilbringe hele konserten foran barrikaden. Dørvakta og jeg bare kikket på hverandre i forundring. Ukraina elsker Okean Elzy. Ukrainere i Norge elsker Okean Elzy, derom var det ingen tvil i går. Og Kollenbrølet kan i grunnen pensjoneres.

---

Океан Ельзи (Okean Elzy) / Sentrum Scene / 18.04.23

Av Siri Bjoner // 20.04.23

---

- Tusen takk, Oslo! Vokalist Sviatoslav 'Slava' Vakarchuk hadde lært seg den kanskje viktigste frasen på norsk. Resten av kvelden gikk det i ukrainsk, og selv om jeg forstår enkelte ord og fraser, skal jeg ikke prøve å gjenfortelle hva han sa. 'Slava' (слава) betyr for øvrig ære. Når det ropes Слава Україні (ære til Ukraina) svarer man Героям слава (ære til heltene).

At det var en følelsesladet kveld for band og publikum var det likevel ingen tvil om. Det var mange vakre vyshyvankaer der (de broderte klærne som er den ukrainske folkedrakten), gult og blått og lykkelige mennesker over alt hvor jeg så.

Okean Elzy er ikke et hvilket som helst band, bare så det er sagt. De ble dannet i Lviv i 1994 og flyttet til Kyiv i 1998. Facebookfeeden min i dag har vært full av ukrainere som var på konserten, som skriver om hvor viktig bandet har vært for dem gjennom hele oppveksten og hvor lykkelige de er for at de fikk vært der i går. Jeg er også lykkelig for at jeg fikk vært der i går. Det er bred enighet om at de er Ukrainas største rockeband noensinne.

Litt som nordmenns forhold til våre “fire store”, med andre ord. Men i kontrast til våre fire, har Vakarchuk en doktorgrad i teoretisk fysikk, meldte seg til tjeneste for den ukrainske hæren etter den russiske fullskalainvasjons-krigen i fjor, og bandet har spilte et par hundre konserter for soldatene ved fronten.

Musikalsk har det siste året åpnet for mange nye impulser. Det jeg har hørt fra radio og TV når jeg har vært i Ukraina har vært litt tamt, i motsetning til de tre store jeg har fått se det siste året: Jinjer, Go_A og nå Океан Ельзи. Slava og Robert del Naja (han fra Massive Attack) er gamle venner, og et av resultatene er “Obiymy (Legacy of War Mix)” (Обійми betyr “klem meg”). Chris Martin gjorde et ærlig forsøk på å covre den på flere av konsertene til Coldplay i fjor.

Ikke minst har vi Kalush Orchestra som vant MGP i fjor (finalen skal avholdes i Liverpool) og som sammen med The Rasmus lagde “In The Shadows of Ukraine”.

Men Okean Elzy, altså. Elzas hav. I 2013 ga de ut fantastiske “Земля” (“the land”: landet, jorda) med bl.a. Obiymy som er en utrolig vakker sang, og den har gått på repeat her i huset siden i går. Dessverre har det ikke vært noen utgivelser (som jeg kan finne) siden 2016, men jeg håper det kommer noe snart.

Jeg har full forståelse for at de er så høyt elsket i Ukraina, for dette var en knakandes god konsert. Det var rett og slett stort! Utenom det rent musikalske er det som kjent noen elementer som er viktige for meg på konsert. Kontakt mellom vokalist/band og publikum, konsertens lengde, kjemien på scena og stemningen i salen. Jeg tror de satte listen litt høyere for andre band med denne konserten. Slava skravla og fortalte innimellom låtene, gikk ned til publikum (og forsvant endog én gang inn blant publikum, til vaktenes fortvilelse) og de spilte I nesten 2,5 timer.

Det er et sabla godt band som spilte for et (nesten helt?) utsolgt Sentrum Scene. Okean Elzy speller fletta av artister som er langt mer kjent enn dem, de har et fantastisk låtutvalg som spenner fra ballader (som “Обійми” – dere har skjønt at jeg liker den?) til funky rytmer, og de gjør det så flott.

Om de hadde sunget på engelsk hadde de vært gigantiske, men det gjør de ikke - og det er noe av det som gjør dem så bra. De har for øvrig gode tekster og det er deilig å høre artister som synger på morsmålet sitt. I tillegg til at ukrainsk er et veldig vakkert språk!

Ukrainsk rock, as. Jeg har lyst til å skrive FYTTIKATTASÅKULT - så da gjør jeg det. Og det kommer mer ukrainsk musikk fremover: Бумбокс (Boombox) spiller på Cosmopolite 1. juni. Jeg er skjønt enig med Arild at DakhaBrakha bør hit. Jamala, Antytila, Ruslana; tar vi med band med ukrainske aner kan Gogol Bordello også gjerne komme tilbake.

Tilbake til konserten. Jeg ble så glad og rørt og det var en fantastisk fin opplevelse. Jeg er litt småforelsket i stemmen til Slava, for den er vakker! Så de må gjerne komme tilbake og spille flere ganger. Ellers kunne jeg godt tenkt meg å være i Royal Albert Hall da de spilte der for ei uke siden (Nine Inch Nails der i 2018 ga gjensmak).

Så skal jeg avslutte med en fantastisk vakker låt fra en monumental konsertsal:

Слава Україні! Дуже дякую, Океан Ельзи! Будь ласка, поверніться швидше!

Setliste (fra Brussel, men gir nok en god pekepinn på hva som ble spilt): Maije vesna, Tam de nas nema, Vidchuvayu, Ne tvoya viyna, Misto Marii, Divchyna (Z Inshoho Zhyttya), Kavachaj, Trymai, Na linii vognyu, Bez boyu, Vysche Neba, Ne Pytai, Julietta, Koly My Stanem Soboyu, Fialky, Ne Mozhu Bez Tebe, Mozhe, Stina, Toi den', Na Nebi, Ya Tak Khochu, Zeleni Ochi, Obijmy

---

Del på Facebook | Del på Bluesky