Gogol Bordello - en knyttneve for Ukraina

Jeg tror aldri før jeg har opplevd at gulvet på Rockefeller gynger så kraftig, selv på technofestene på 90-tallet. Lørdag virket det ikke som om det var betonggulv, for hele salen ristet under vekten av 1300 dansende publikummere. Gogol Bordello bød opp til dans fra første sekund, og et ekstatisk publikum danset villig vekk i over to timer.

---

Gogol Bordello / Rockefeller / 04.06.22

Av Siri Bjoner // 07.06.22

---

Dette er vår tids og vår generasjons “dansband”. Gogol Bordello er ikke det første politiske punkpopfolkemusikkskarapsigøynerfusionbandet, men de er kanskje det første som har appellert til de store massene? De følger en viktig tradisjon etter band som Gipsy Kings, Negu Gorriak, Chumbawamba og vårt eget Bøyen Beng. Sjøl kaller de seg gypsy punks.

Gogol Bordello så dagens lys i 1999 med medlemmer fra hele verden, og består i dag av sju musikere fra Ukraina, Russland, USA, Ecuador og Brasil hvorav frontfigur Eugene Hütz og Sergey Ryabtsev (fiolin, vokal) er de eneste som har vært med tilnærmet siden starten.

Når de inviterer til dans, da danses det. Vanligvis er det soner på konserter, der området foran scenen er forbeholdt de mest energiske, mens det utover i lokalet blir roligere - ja, noen foretrekker endog å snakke fremfor egentlig å høre på bandet. Ikke i kveld. I kveld var det svett og varmt i hele lokalet, og det var knapt noen som sto rolig.

Så er musikken deres høyst dansbar, en salig blanding av genre som har smeltet sammen til noe helt særegent. På scenen er det heller ikke rolig et sekund. I 2006 laget Pavla Fleischer en dokumentar som het “The Pied Piper of Hützovina”, der hun fulgte Hütz til Ukraina og hans leten etter sine røtter. “Pied Piper” passer godt på Hütz, for han er en entertainer av rang som trollbinder - og folket følger. Sjelden ser man så mye energi og bevegelse på ei scene uten at det går utover det musikalske.

Natt til 24. februar re-invaderte Russland Ukraina for å “denazifisere” ukrainere. Re-invaderte, fordi dette var en fortsettelse av invasjonen som begynte 27. februar 2014. Store deler av den vestlige verden har stilt seg bak Ukraina, og mange artister har bidratt med kunst og musikk for å samle inn penger og rette folks oppmerksomhet mot krigen som raser i Europa. Gogol Bordello var raskt ute med veldedige konserter, utgivelser og happenings. I tillegg byttet årets turné-navn fra “Roaring 2020s tour” til “Solidaritine”, der overskuddet går til å støtte Ukraina.

Hvor solidariteten til bandet ligger, er det ingen tvil om. Sceneteppet er en knyttneve i gult og blått med deres egne KYIV-logo; det er et utall ukrainske flagg utover scenen; Pedro Erazo har på seg en klassisk vyshyvanka (nasjonalklesplagget til Ukraina - en vakker, brodert skjorte) og på siste sang ikler Hütz seg et ukrainsk flagg. Bandet viser også en klar solidaritet med publikum, der de i stor grad lener seg utover scenekanten, over barrikadene, for å være nærmest mulig.

Og publikum sluker det rått. Forståelig, for alt var perfekt denne kvelden.

Tolv konserter har det blitt i Norge siden 2006, så sjansene er store for at det New York-baserte bandet kommer tilbake snart og da anbefaler jeg at andre danseglade nordmenn tar turen for å oppleve Gogol Bordello – for dette var bare fantastisk!

Set list: Sacred Darling, I Would Never Wanna Be Young Again, Passport, Not a Crime, Immigrant Punk, Wonderlust King, Saboteur Blues, My Companjera, Alcohol, Focus Coin, Teroborona (Civil Defense), Through the Roof 'n' Underground, Trans-Continental Hustle, Suddenly… (I Miss Carpaty), Immigraniada (We Comin' Rougher), Mishto!, Start Wearing Purple, Sally, Pala Tute, Scratch the Surface, Victim in Pain, Forces of Victory, Dance Around the Fire, Baro Foro / Undestructable

---

Del på Facebook | Del på Bluesky