Go_A med ukrainsk offensiv på Vulkan

Det var intet oppvarmingsband i går. Det trengtes heller ikke, for det siste kvarteret før Go_A entret scenen ljomet Ще не вмерла України і слава, і воля (den ukrainske nasjonalsangen som direkte oversatt betyr “Ukrainas ære og vilje har ennå ikke dødd”) gjennom salen, og det var tydelig at bandmedlemmer Kateryna Pavlenko, Taras Shevchenko, Ihor Didenchuk og Ivan Hryhoriak var dypt rørt over den varme velkomsten de fikk.

---

Go_A / Vulkan Arena / 19.09.22

Av Siri Bjoner // 21.09.22

---

Vulkan Arena var fylt til randen med ukrainere, nordmenn (og visstnok et par andre nasjonaliteter) som var der for å oppleve elektrofolkrock av ypperste klasse. Her er ingen soner med de mest ihuga fansa lengst fremme og litt mer daffe publikummere bakerst, alle er med på festen og alle har det gøy. En kveld med glede, latter og moro for å lyse opp i en tung tid med krig og elendighet i hjemlandet.

Vokalist Kateryna vokste opp i ekstrem fattigdom og måtte fjerne en lunge etter sykdom, men det merkes ikke - for dama kan synge. Hun bruker en tradisjonell ukrainsk sangteknikk som kalles “white voice”, det er mektig og fantastisk vakkert! Og hun har publikum i sin hule hånd gjennom hele konserten. Uansett om hun ber dem hoppe, danne ringer og danse, klemme naboen eller sette seg ned, gjøres det umiddelbart.

Keyboardist Taras holder en solid rytme i gang, men det blir aldri monotont - og det er en av fordelene til Go_A: De trenger verken bass eller trommer med Taras i full kontroll. Ihor er en multiinstrumentalist som får vist seg frem med et utall tradisjonelle ukrainske instrumenter, og spiller sopilka, frilka, floyara, telynka, trembita og drymba. Gitarist Ivan er stødig som få og sammen blir det en herlig fusjon av elektro, tradisjonell og rock.

Kateryna er en ekte entertainer. I motsetning til enkelte stjerner som tidvis tar feil av hvilket land de spiller i, hadde hun lært seg en del norske fraser og pratet mye – på ukrainsk, engelsk og norsk. Selv på en festkveld som dette skal man ikke glemme krigen, og inntektene fra spillejobbene deres (og en donasjonsboks de hadde stående ved inngangen) går til gjenoppbyggingen av ukrainske hus som har blitt bombet i filler av russerne.

Folkemusikk og sang er viktig for ukrainere, og de aller fleste lærer å synge før de kan gå. Det er en viktig del av deres kultur og det er (i fredelige tider) alltid trivelig å være i festlig lag med ukrainere, for det er mye vakker sang og glede. Det var tidvis full allsangstemning i salen i går – og visstnok var det ei blind norsk jente som også hadde lært seg tekstene deres! Litt som meg, jeg kan synge med på Ще не вмерла України і слава, і воля uten å ane hva jeg synger eller hvor et ord ender og det neste begynner.

Det spiller ingen rolle. Det er samholdet gjennom sangen som er viktig.

Det blafret i gult og blått overalt. Ukrainere er flinke til å ikle seg flagget sitt, og ha det med overalt, for de er stolte av landet sitt – stolte av den utrolig rike og vakre ukrainske kulturhistorien. Det var glade mennesker og latter, gode venner og nye venner og en fantastisk herlig konsert.

Det var i det hele tatt en utrolig kveld som dessverre var slutt alt for tidlig, men sånn er det med bra konserter: De varer aldri lenge nok!

Setlist (fra Stockholm 18/9 men jeg antar det var samme de spilte i går): Shum (mgp versjon), Vesnyanka, Kol'orovymy farbamy, Kupala, Zhal'menina, Solovey, Tserkovka, Rano, Dzhem, Vohni, Veselo, Rano-ranen'ko, Nebo v dolonyakh, Kalyna, Shum (original versjon)

---

Del på Facebook | Del på Bluesky