Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

CHRISTEEN, teknopoprockpønkgreier for deg med sterke nerver

Det eneste som er sikkert når CHRISTEENE skal stå på scenen er at ingenting er sikkert. Mitt første møte med henne var på Blå for noen år siden, og jeg har gledet meg til et gjensyn siden den gang. Da det ble publisert at hun skulle åpne for Fever Ray var min første tanke HURRA! og andre tanke var “sjitas, jeg skal jo være på Vulkan samtidig for å se Mimi Webb?” - og plutselig ønsket jeg meg en klone.


CHRISTEENE / Sentrum Scene / 23.03.23


Det ordnet seg heldigvis tidsmessig. Verre var det at kapasiteten til Sentrum Scene var på max. Det hjelper å være søt og snill og blunke med øya til vaktsjefen, eller kanskje det funker best med at han vet at jeg gjør lite av meg, jeg fikk i hvert fall både ta bilder av konserten og stå pent og stille og få med meg alt. Ikke er jeg søt og ikke blunker jeg med øya, altså, men jeg vet hvordan den jobben er og respekterer et nei.

Dette er nok det mest barnevennlige showet til CHRISTEENE. Dørvakta lurte på hva slags musikk det var, og jeg bare mmmmm nei litt teknopoprockpønkgreier. Hu er kanskje litt provoserende. På Blå var publikum der for henne, men det var ingen mangel på stemning foran scenen her selv om “alle” skulle se Fever Ray.

En bamse bak synthen og Jesus (med solbriller) på sax. Der konserten på Blå var mest techno og dansevennlig og verdens nusseligste dansere, var dette mye mer hardcore og rocka. Mer CHRISTEENE. Mer sax. Mer kult. Spiller ingen rolle. Et herlig gjensyn (og -hør) var det absolutt!

CHRISTEENE er ikke for folk med svake nerver, men for oss som synes hu er kul var det en festforestilling. Og hu hadde mange fans på Sentrum Scene denne kvelden! Come back soon! Kanskje en mindre scene neste gang? Med litt mer nærhet til publikum? Du finner meg der med kamera!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.