Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

CHRISTEEN, teknopoprockpønkgreier for deg med sterke nerver

Det eneste som er sikkert når CHRISTEENE skal stå på scenen er at ingenting er sikkert. Mitt første møte med henne var på Blå for noen år siden, og jeg har gledet meg til et gjensyn siden den gang. Da det ble publisert at hun skulle åpne for Fever Ray var min første tanke HURRA! og andre tanke var “sjitas, jeg skal jo være på Vulkan samtidig for å se Mimi Webb?” - og plutselig ønsket jeg meg en klone.


CHRISTEENE / Sentrum Scene / 23.03.23


Det ordnet seg heldigvis tidsmessig. Verre var det at kapasiteten til Sentrum Scene var på max. Det hjelper å være søt og snill og blunke med øya til vaktsjefen, eller kanskje det funker best med at han vet at jeg gjør lite av meg, jeg fikk i hvert fall både ta bilder av konserten og stå pent og stille og få med meg alt. Ikke er jeg søt og ikke blunker jeg med øya, altså, men jeg vet hvordan den jobben er og respekterer et nei.

Dette er nok det mest barnevennlige showet til CHRISTEENE. Dørvakta lurte på hva slags musikk det var, og jeg bare mmmmm nei litt teknopoprockpønkgreier. Hu er kanskje litt provoserende. På Blå var publikum der for henne, men det var ingen mangel på stemning foran scenen her selv om “alle” skulle se Fever Ray.

En bamse bak synthen og Jesus (med solbriller) på sax. Der konserten på Blå var mest techno og dansevennlig og verdens nusseligste dansere, var dette mye mer hardcore og rocka. Mer CHRISTEENE. Mer sax. Mer kult. Spiller ingen rolle. Et herlig gjensyn (og -hør) var det absolutt!

CHRISTEENE er ikke for folk med svake nerver, men for oss som synes hu er kul var det en festforestilling. Og hu hadde mange fans på Sentrum Scene denne kvelden! Come back soon! Kanskje en mindre scene neste gang? Med litt mer nærhet til publikum? Du finner meg der med kamera!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.