Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

CHRISTEEN, teknopoprockpønkgreier for deg med sterke nerver

Det eneste som er sikkert når CHRISTEENE skal stå på scenen er at ingenting er sikkert. Mitt første møte med henne var på Blå for noen år siden, og jeg har gledet meg til et gjensyn siden den gang. Da det ble publisert at hun skulle åpne for Fever Ray var min første tanke HURRA! og andre tanke var “sjitas, jeg skal jo være på Vulkan samtidig for å se Mimi Webb?” - og plutselig ønsket jeg meg en klone.


CHRISTEENE / Sentrum Scene / 23.03.23


Det ordnet seg heldigvis tidsmessig. Verre var det at kapasiteten til Sentrum Scene var på max. Det hjelper å være søt og snill og blunke med øya til vaktsjefen, eller kanskje det funker best med at han vet at jeg gjør lite av meg, jeg fikk i hvert fall både ta bilder av konserten og stå pent og stille og få med meg alt. Ikke er jeg søt og ikke blunker jeg med øya, altså, men jeg vet hvordan den jobben er og respekterer et nei.

Dette er nok det mest barnevennlige showet til CHRISTEENE. Dørvakta lurte på hva slags musikk det var, og jeg bare mmmmm nei litt teknopoprockpønkgreier. Hu er kanskje litt provoserende. På Blå var publikum der for henne, men det var ingen mangel på stemning foran scenen her selv om “alle” skulle se Fever Ray.

En bamse bak synthen og Jesus (med solbriller) på sax. Der konserten på Blå var mest techno og dansevennlig og verdens nusseligste dansere, var dette mye mer hardcore og rocka. Mer CHRISTEENE. Mer sax. Mer kult. Spiller ingen rolle. Et herlig gjensyn (og -hør) var det absolutt!

CHRISTEENE er ikke for folk med svake nerver, men for oss som synes hu er kul var det en festforestilling. Og hu hadde mange fans på Sentrum Scene denne kvelden! Come back soon! Kanskje en mindre scene neste gang? Med litt mer nærhet til publikum? Du finner meg der med kamera!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.