Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

CHRISTEEN, teknopoprockpønkgreier for deg med sterke nerver

Det eneste som er sikkert når CHRISTEENE skal stå på scenen er at ingenting er sikkert. Mitt første møte med henne var på Blå for noen år siden, og jeg har gledet meg til et gjensyn siden den gang. Da det ble publisert at hun skulle åpne for Fever Ray var min første tanke HURRA! og andre tanke var “sjitas, jeg skal jo være på Vulkan samtidig for å se Mimi Webb?” - og plutselig ønsket jeg meg en klone.


CHRISTEENE / Sentrum Scene / 23.03.23


Det ordnet seg heldigvis tidsmessig. Verre var det at kapasiteten til Sentrum Scene var på max. Det hjelper å være søt og snill og blunke med øya til vaktsjefen, eller kanskje det funker best med at han vet at jeg gjør lite av meg, jeg fikk i hvert fall både ta bilder av konserten og stå pent og stille og få med meg alt. Ikke er jeg søt og ikke blunker jeg med øya, altså, men jeg vet hvordan den jobben er og respekterer et nei.

Dette er nok det mest barnevennlige showet til CHRISTEENE. Dørvakta lurte på hva slags musikk det var, og jeg bare mmmmm nei litt teknopoprockpønkgreier. Hu er kanskje litt provoserende. På Blå var publikum der for henne, men det var ingen mangel på stemning foran scenen her selv om “alle” skulle se Fever Ray.

En bamse bak synthen og Jesus (med solbriller) på sax. Der konserten på Blå var mest techno og dansevennlig og verdens nusseligste dansere, var dette mye mer hardcore og rocka. Mer CHRISTEENE. Mer sax. Mer kult. Spiller ingen rolle. Et herlig gjensyn (og -hør) var det absolutt!

CHRISTEENE er ikke for folk med svake nerver, men for oss som synes hu er kul var det en festforestilling. Og hu hadde mange fans på Sentrum Scene denne kvelden! Come back soon! Kanskje en mindre scene neste gang? Med litt mer nærhet til publikum? Du finner meg der med kamera!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Country-punk-bluegrass-black metal

(15.05.26) I det hele tatt er dette ei skikkelig spenstig skive med stor variasjon og godt låtmateriale.


The Lemon Twigs – Yeah! Yeah! Yeah!

(13.05.26) For et livsbejaende pop-album!


Pjolterguys - endelig på skive

(12.05.26) Ni låter, tjueen minutter, helt perfekt for et hardcoreband.


Bjørneboe er død. Leve Bjørneboe.

(10.05.26) Forræderen er den virkelige, den eneste helten.


The Black Keys på tomgang

(09.05.26) Lille speil på veggen der, hvem er det mest slitne og giddalause bandet i verden her?


Psykedeliskfolkemusikkprogjazzrockpop

(08.05.26) Dette var ei massiv sjelelig reise. Lydbildene var så intenst store og fargerike at jeg forsvant litt inn i konsertboblen, den der det eneste som eksisterer er musikken og bildene og alt utenfor er bortevekk for en stakket stund.