Solid pluss fra Mimi Webb

Interessante melodier, gode tekster, dyktige musikere og en fantastisk stemme som jeg har veldig sansen for.


Oftest betyr «Deluxe Edition» at ei allerede utgitt skive fylles med uvesentlig fyllstoff. De færreste skiver har godt av eller behov for det.

Under et halvt år etter «Confessions» kommer en utvida versjon, der de første fem låtene er nye. Så slapp jeg altså å vente toogethalvt år på mer bra musikk fra Mimi Webb. Konserten hun holdt på Vulkan Arena for snart tre år siden var fantastisk. Om man overser at hun varmet opp for Jonas Brothers på Oslo Spektrum, er det på høy tide at hun snart kommer tilbake.

Sophie Ellis-Bextor er fremdeles den ubestridte diskopopdronninga, men Mimi Webb blir stadig bedre og begynner å få en imponerende låtsamling. Hvorvidt disse fem nye låtene skyldes et brudd, er litt usikkert. Tekstmessig virker det sånn, samtidig er de så gjennomtenkte og vellaget at de neppe er hivi sammen på kort tid.

I «Ends in Y» beveger hun seg litt inn i køntriterritorium, en spennende kombinasjon. Jeg fristes til å dra inn en sammenligning med skiver som «Cowboy Carter» (Beyoncé, 2024) eller diskografien til Miley Cyrus, som nok er genetisk disponert til å innføre køntrielementer i mye av materialet sitt.

Nok en solid utgivelse fra Mimi Webb, med andre ord. Interessante melodier, gode tekster, dyktige musikere og en fantastisk stemme som jeg har veldig sansen for. Så er det bare å lene seg tilbake, kose seg med de nye (og gamle) låtene og glede seg til neste kapittel i historien til ungjenta fra Canterbury.

Låtliste: Stay Single // Eyes Closed // That Girl // Girls Know // Ends In Y // My Go // Love Language // Mind Reader (with Meghan Trainor) // Narcissist // Kiss My Neck // I Love You For Me // You Don't Look At Me The Same // I Met A Boy // Side Effects // Crashing Out // Rom Com // Confessions


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Mimi Webb – look out!

(29.03.23) Hvilken følelse – å være på den første konserten til en superartist in spe.


Mimi – interessant debut

(05.03.23) Mimi er fra Canterbury, England, der jeg studerte samfunnsøkonomi i et tidligere liv. I tillegg kjører jeg ei vakker Alfa Romeo som heter Mimi – kort for Мирна мрія – så lista mi er nok høyere for frk. Webb enn den normalt kunne vært.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.