Lambchop: Len deg tilbake, lukk øynene og nyt
Du får helt sikkert ikke høre mye vakrere musikk i år.
Ett år etter det fantastiske coveralbumet «Trip», vender Kurt Wagner tilbake med fløyelsmyk populærmusikk.
Jeg velger uttrykket «populærmusikk», selv om den er populær i ganske så engere kretser. I disse kretsene er den til gjengjeld veldig populær. Jeg befinner meg i det selskapet.
Lambchop har siden starten midt på 90-tallet bestått av et utall forskjellige musikere. Denne gang har Wagner i første omgang søkt støtte hos bassisten James McNew (Yo La Tengo), alt-mulig-instrumentalisten og arrangøren Ryan Olson, og produsent Jeremy Ferguson.
Det går sakte – saktere – saktest. Nesten hele veien til lyden av de stilfulle hornarrangementene til Ryan Olson. Kurt Wagner snakker like mye som han synger, ofte som Nick Cave. Mye minner om stemninga på Bob Dylans «Murder Most Foul» og «I Contain Multitudes». Mer med en vakker sopran i koret.
«Showtunes»? En artig tittel – men forvent alt annet enn Dizzy Tunes på Chat Noir. Albumet er fylt av en nydelig blanding av keyboards, DJ-effekter, tilbakelente gitarer og nær sagt alle typer blåseinstrumenter – alt til akkompagnement av Kurt Wagners resitasjon.
Del på Facebook | Del på Bluesky