Lambchop på jakt etter cover-hits?

Mange ganger, kanskje for ofte, tyr plateanmeldere til klisjeen «vanskelig å sette i bås». Om det bare én eneste gang skulle være på sin plass, må det være i tilfelle Lambchop.

Av Arild Rønsen // 19.11.20

Lambchop – på pop-hits, liksom? Nei, på ingen måte. Når Lambchop gjør cover-versjoner, velger de låter svært få kan huske å ha hørt, enn si dra kjensel på. Svært Lambchop’sk, skulle jeg mene. Enn skjønt – mange vil kanskje mene at «Reservations» er en slags hit?

Originalen er å finne på Wilcos «Yankee Hotel Foxtrot» fra 2002. Selv til Jeff Tweedy å være, går dette for seg i svært bedagelig tempo. Wilco holder det gående i 7 minutter, Lambchop i 13 – ikke ett minutt for lenge.

Lesere som har levd noen år vil muligens ha et forhold til Stevie Wonders «Innervisions» fra 1973. Men du husker kanskje likevel ikke spesielt «Golden Lady»? «Innervisions» peker i sin helhet fram mot albumet Stevie Wonder skulle komme opp med tre år seinere – «Songs in the Key of Life», som er stappfullt av mega-hits. Kurt Wagner går helt ned i kjeller’n i en fabelaktig fin tolkning av «Golden Lady».

Hva med sangen med den eviggyldige tittelen «Love is Here and Now You’re Gone»? Michael Jackson gjorde den, men først ut var The Supremes. Motowns hitmaskineri Holland – Dozier – Holland skreiv sangen, og i 1967 ble den The Supremes’ andre #1 hit. Lambchop er tro mot det rytmiske – skarptromma går liksom ikke på 2 og 4, men på 1(og) – 2- 3 – 4 – noen ganger likner det rask reggae. Tenk The Supremes og Phil Collins i «You Can’t Hurry Love».

For å gjøre cover-konseptet komplett, avslutter Wagner med en låt som tidligere ikke er utgitt. «Weather Blues» er en ballade signert James McNew, bassisten i Yo La Tengo. Musikk blir sjelden vakrere.

LAMBCHOP
Trip
City Slang