Lambchop på jakt etter cover-hits?

Mange ganger, kanskje for ofte, tyr plateanmeldere til klisjeen «vanskelig å sette i bås». Om det bare én eneste gang skulle være på sin plass, må det være i tilfelle Lambchop.


I snart 30 år har Kurt Wagner samla et utall fantastiske musikere rundt seg. Virksomheten har resultert i bortimot et snes utgivelser, men dette er første gang bandet gir seg i kast med et reinspikka cover-album.

Lambchop – på pop-hits, liksom? Nei, på ingen måte. Når Lambchop gjør cover-versjoner, velger de låter svært få kan huske å ha hørt, enn si dra kjensel på. Svært Lambchop’sk, skulle jeg mene. Enn skjønt – mange vil kanskje mene at «Reservations» er en slags hit?

Originalen er å finne på Wilcos «Yankee Hotel Foxtrot» fra 2002. Selv til Jeff Tweedy å være, går dette for seg i svært bedagelig tempo. Wilco holder det gående i 7 minutter, Lambchop i 13 – ikke ett minutt for lenge.

Lesere som har levd noen år vil muligens ha et forhold til Stevie Wonders «Innervisions» fra 1973. Men du husker kanskje likevel ikke spesielt «Golden Lady»? «Innervisions» peker i sin helhet fram mot albumet Stevie Wonder skulle komme opp med tre år seinere – «Songs in the Key of Life», som er stappfullt av mega-hits. Kurt Wagner går helt ned i kjeller’n i en fabelaktig fin tolkning av «Golden Lady».

Hva med sangen med den eviggyldige tittelen «Love is Here and Now You’re Gone»? Michael Jackson gjorde den, men først ut var The Supremes. Motowns hitmaskineri Holland – Dozier – Holland skreiv sangen, og i 1967 ble den The Supremes’ andre #1 hit. Lambchop er tro mot det rytmiske – skarptromma går liksom ikke på 2 og 4, men på 1(og) – 2- 3 – 4 – noen ganger likner det rask reggae. Tenk The Supremes og Phil Collins i «You Can’t Hurry Love».

For å gjøre cover-konseptet komplett, avslutter Wagner med en låt som tidligere ikke er utgitt. «Weather Blues» er en ballade signert James McNew, bassisten i Yo La Tengo. Musikk blir sjelden vakrere.

LAMBCHOP
Trip
City Slang


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lambchop: Len deg tilbake, lukk øynene og nyt

(07.07.21) Du får helt sikkert ikke høre mye vakrere musikk i år.


Lambchop: Damaged

(17.10.06) Kurt Wagner er en av disse særingene som år etter år leverer godsaker til et relativt stabilt antall fans via sitt musikerkollektiv Lambchop. "Damaged" føyer seg pent og pyntelig inn i rekka av fine album - uten at det er noe mesterverk vi får servert denne gangen.


Småkjedelig Lambchop

(27.09.02) (Oslo/PULS): Jeg tok turen til Rockefeller i går for å bli frelst. Kurt Wagner har jeg hørt så mye godt om, at det nesten er flaut å si at jeg ikke har sjekka ut Lambchop tidligere. Men, jeg blei verken frelst, eller medlem av fanklubben dems basert på gårsdagens forestilling.


En verdig avslutning

(11.07.00) På Quartfestivalens siste dag var Lambchop aller siste band ut.
-We're a few members short tonight, they're all tied up in the toilet. But we'll do the best we can and play some new songs for you, sa frontfigur Kurt Wagner og satte seg ned med gitaren på scenekanten.


Lambchop: Nixon

(06.03.00) Det er nesten så man tror at det står til nå ukjente krefter bak mye av musikken på dette albumet. Mest fordi man føler seg så liten når slikt skal beskrives, men også fordi dette er mektig, lite sjangerrespekterende og veldig vakker musikk. “Nixon” er intet mindre enn en fantastisk plate.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.