Stein Torleif Bjella - innegubbe med pomp og prakt
Sommer 2020, mens Covid-19 spøkelset lå over landet og det meste var avlyst eller utsatt, fikk Stein Torleif Bjella med seg 11 musikere fra Kringkastingsorkesteret under ledelse av Petter Winroth til en tre dagers seanse i Store Studio.
10 sanger fra store deler av låtkatalogen har fått nye arrangement av Erlend Skomsvoll, Petter Winroth og Jarle Storløkken. Arrangert for messing og treblås. Når vaksinene nå skytes i hver en krok av landet, kommer endelig det fysiske resultatet av dette prosjektet.
Åpner med «Satan i unge år» fra «Vonde Visu». Blåsere og strykere setter stemningen, og bygger opp før Bjella selv slår an tonen og tar oss med inn i et kjent univers. Originalt en akustisk liten vise, mens det her leveres med mengder av fylde og mørke stemninger.
Gjennom 6 album har Bjella bygget seg opp navn som alltid leverer. Med innadvendte, selvbeskuende låter har han alltid levert på øverste hylle, og selv om det funker til de grader alene eller med et band i ryggen, er det likevel noe som pirrer med dette prosjektet.
Musikerne tilfører nye aspekt og nyanser til en innegubbes betraktinger av sin lille verden. Der det før var rolig og stille, bringes det nå inn et stort og massivt lydbilde. Gjerne for å understreke alvoret i tekstene. Melodiene får et helt nytt uttrykk, tidvis altoppslukende og tidvis nesten et helt nytt uttrykk. Stein Torleif Bjella kler å ha klassiske musikere rundt seg; de tar aldri for stor plass eller overkjører ham. Grunnstammen er uttrykket som ligger i låtene fra før, de nye arrangementene er med på å gjøre det lille ekstra.
Når Bjella trykker til, får det en ekstra pondus å ha et orkester som drar på i ryggen. Musikerne følger konturene av Bjellas musikalske landskap - av og til er det bratt, og tidvis flater det ut. Hele tiden smyger strykerne bak, mens blåserrekken svever rundt.
Orkestreringen tar ikke mer plass i lydbildet enn de trenger, det flyter avgårde side ved side av Bjella. Det er med på å forsterke uttrykket og stemningen i låtene. At Bjellas univers kler å få mer fylde og dramatikk er det ingen tvil om. Arrangementene «overtar» aldri, eller tar for stor plass i lydbildet. De ligger som en nærmeste perfekt samklang med Bjellas uttrykk.
«Heidersmann», «Kalas» og «Undergang» er bare noen av låtene som har fått nytt tonefølge. Her har man plukket et knippe låter som viser Bjellas komplette låtunivers. Og når «Halde maska» stille forsvinner ut av høyttalerne, er det bare å starte på nytt igjen. Dette albumet fortjener mange runder på spilleren.
Del på Facebook | Del på Bluesky