Fiskeren Stein Torleif Bjella
Lang vei å gå fra musikkscenen til romanformatet? Et stykke. Men han kommer seg velberga i land.
Stein Torleif Bjella (53) har oppnådd mye som musiker. Ikke alle får privilegiet å spille og synge med KORK! Nesten umiddelbart etter at pandemien slo oss, leverte han «Heime med hund».
Stillheten på konsertmarkedet har han altså brukt til å skrive en roman. Han er jeg-person, og beskriver seg sjøl – kanskje via en mellommann - som en mann som verken takler musikken eller livet. Mon det.
Vi skal på fisketur. Jon Aslesson Aal i robåt sammen med sin onkel. Ut med garna en kveld, inn med fangsten dagen etter. Ørret. Fiskelykke tirsdag, tilnærma tomme garn onsdag. Kaffe til frokost, hjemmebrent i koppen til kvelds. Vestlandet. Praten går ikke akkurat flytende. Men de har for så vidt god kontakt. Enn skjønt; onkelen mener nevøen strengt tatt ikke har evner i noen retning.
Romanen er på bare 137 ikke alt for tettskrevne sider, men du må ha god tid når du leser. Deler av teksten står å lese som streit nynorsk. Når onkelen har ordet, blir det vanskeligere. Mellomtida staves for eksempel sånn: Myljotdn.
Hør på dette. Det handler om en ørret, eller aure: «Hard som ein plankji. Brei over sporden. Ukespanne. Stor feittfinne. Krigarfargu, klar te slåss over gytegropen.»
Historia kan på sitt norske og vestlandske vis minne om Ernest Hemingways «Den gamle mannen og havet». Det skjer liksom ikke så mye. Men til slutt kastes en hel haug rakfisk. Det ryddes opp i familieforholda. Og, tro det eller ei: Happy ending!
STEIN TORLEIF BJELLA
Fiskehuset
Oktober forlag
Del på Facebook | Del på Bluesky