Van the Man er voldsomt tilbake!
Han gir ut 28 nye låter, og gjør det med glimt i øyet. Noe mannen ikke akkurat er kjent for. Latest Record Project synes ikke akkurat å være Last Record Project.
Van Morrison er kjent som litt av en særing. Mange mener han er en ektefødt surpomp. Jeg traff ham en gang da han var i dét humøret, på et U2-after party i Dublin. Han satt sammen med Mark Knopfler, og jeg ville bare hilse på – selvfølgelig uten å virke påtrengende. Kort fortalt - det ble aldri noe small talk mellom meg og disse legendene den kvelden.
Rhythm ‘n’ blue er rocka blues, og Van Morrison er antageligvis sjangerens fremste representant. Gi den mannen to eller maks tre akkorder å jobbe med, så synger han låta til himmels.
Han veit antageligvis ikke sjøl hvor mange plater han har gitt ut under eget navn, og noen ganger har det gått på tomgang. Men dette er gull! Disse 28 låtene har alt – Van Morrison in a nutshell. Hvilket altså betyr rhythm ‘n’ blues in a nutshell.
Band i forskjellig størrelse - gospelkor, orgel & piano, blåsere, munnspill, til og med vibrafon, hele pakka. Jeg har tidligere sagt at svært lite musikk er mer kjedelig enn uinspirert 12-takterblues og ditto innen jazzens bebop. Men snu på det, og du finner den inspirerte bluesen og bebop’en, der du hører at musikantene virkelig er engasjert. Tro meg; da finner du ikke bedre musikk.
I tittelsporet synger han noe om at det å spille inn plater hva noe «I used to do». Don’t believe it. Disse 28 låtene er «Volume 1».
Da sier jeg takk for meg i denne omgang, med å sitere Van Morrison: Thank God for the blues!
Del på Facebook | Del på Bluesky