Feberhet disco med Kylie
Ja, jeg fikk en del hånlige flir da jeg sa farvel til laget jeg holdt følge med i forkant av konserten. En kollega av meg i streik sa det slik: - Hun er sikkert fin, men hva i helvete skal du der å gjøre? Et jævla digert disco, ikke sant? På scenen! Han tok ikke helt feil, bortsett fra alt som lå i den ignorante undertonen: Kylie Minogues "Fever Tour" er et jævla digert disco, javel - men hvilket disco!
Kylie Minogue / /
Hun kom på scenen til tonene av "Sound Of Music"; passende til ett av hennes (tidlige) image. Den uskyldige ungpike. Så var det slutt med det. "Fever Tour" er to timers voksenunderholdning i ultraklassen.
"Come Into My World", sang Kylie. Høyt - og da mener jeg høyt; som i volum. Lyden var virkelig knall denne kvelden i Oslo Spektrum; mest alt minna den om lyden Pink Floyd skrudde sist gang de besøkte Valle Hovin. Ingen overstyring - bare veldig høyt, og veldig deilig.
Showet var bygd rundt låtmaterialet på fjorårets "Fever", men vi fikk mye, mye mer. En av de aller beste låtene var for eksempel "Limbo", henta fra hennes selvtitulerte 1997-album. Den gang låt hun ganske så annerledes, i et forsøk på å være "indie-rocker". Det var forsåvidt vellykka nok, men det er nok her - i "Fever"-drakt - hun hører hjemme.
Ergo låt også "Limbo" pur disco. Praktfullt.
Hele veien er hun fulgt av et kobbel habile dansere, kledd i et utall ulike kostymer etter hvert som konserten skrider fram. Liksom Kylie sjøl. Miniskjørt, bodystocking, kjortel, lang kjole, bukseseler, x antall hodeplagg - best likte jeg henne i street wear: Vid bukse med digre lommer og en ikke alt for kort, rosa topp med krage. Alt kler den smukke.
De store videoskjermene funker utmerka, hva enten de bare viser Kylies røde trut, eller de smykker scenen med tegninger av Ludvig van Beethoven. Men uansett hva som skjer rundt henne; her er det virkelig ingen tvil om hvem som er stjerna! Og dette er en prestasjon:
Destiny's Child er tross alt tre til å fylle denne digre Spektrum-scenen. Forskjellen staves slik: D-A-N-S, på ordendtlig: Kylie Minogue er ei helt suveren danserinne. Alt hun gjør er riktig, og hun sto garantert ikke sist i køen da ensemblet øvde inn trinna. Hun tilhører også den sjeldne rasen som beveger seg like elegant og naturlig på 12 cm høye stilletthæler som i joggesko.
Nå skjønner du kanskje hva jeg mener med at det kan være moro å se på disco! Han trakk ikke ned han danser'n, heller - han som kunne gått rett inn på det kinesiske landslaget i bøylehest og frittstående. Amazing!
Robbie Williams' "Kids", fra 2000-albumet "Light Years", ble et soleklart høydepunkt. Full allsang, fra et strålende opplagt og entusiastisk publikum som virkelig visste å sette høylydt pris på alt hva Australias største datter hadde å by på.
- I believe this is my first concert here... I apologize, sa hun. Og ingen behøver å lure på om hun kommer tilbake. Bare i svært få tilfelle opplever man en så varm stemning mellom artist og sal. Det var rørende faktisk, måten hun ble hilst hjem på.
Men før vi kom så langt, hadde vi fått være med på en stilig latinavdeling, et besøk i noe som mest av alt ligna en homseklubb - og altså "Limbo". Det var da hun kledde seg i et antrekk som strengt tatt ikke hadde vakt oppsikt i Storgata. Hun sprudla, der hun hoppa fram og tilbake på den lange tarmen av scenen som strakk seg nesten helt inn til sitteplassene i Spektrum.
Hun avslutta med "Light Years", "I Feel Love" og "I Should Be Som Lucky", før finaleomgangen besto av glitrende versjoner av "Burning Up" og "Better The Devil You Know". Suggererende er bare fornavnet, og "Can't Get You Out Of My Head" er kanskje den mest geniale sangen som er skrevet over tre-fire toner siden... "Maccarena"?!
La-la-la, la-la-la-la-la... Velkommen tilbake, miss Minogue!
Del på Facebook | Del på Bluesky