Prince: Sign O´ the Times
En dobbel dose Prince-melk ejakuleres over kropp av pop, og det er en fryd i lyd. En fest av smekre sanger og lekre klanger.
Stort sett. Og la oss alltid se stort på geniet Prince, for denne mannen renner over av tungetale og talenter i så mange retninger.
På «Sign O´ the Times» har Price forlatt sin Revolution og trukket seg tilbake til sitt funkadeliske slott, hvorfra han holder hoff med sex-parties, religiøse møter og lekne leksjoner i vidtspennende rockhistorie. Han er alene med oss som sitt folk, og han skriver, produserer, arrangerer og fremfører alt materiale for egen, gudbenådete hand. Av og til dukker gamle navn opp som gode hjelpere. Som oftest er det bare du, jeg og Prince.
La oss forenkle veldig, og hviske noe slikt som dette oss i mellom: Her er seksten sanger, og to av dem føyer seg inn blant det beste Prince noensinne har gjort. I tomrommet mellom dem og de øvrige kutt kan vi dempe vår begeistring fra forgudelse til kun beundring, men vi kan aldri tvile på Prince som artist, som sjonglør, som halvgud steget ned til jorden med en kremhvit gitar mellom bena. Prince er bare unik, og han har for lengst fjernet seg fra alle båser og regler.
Hva betyr det i 2 X 12 tommer svart vinyl? Et lettvint svar: At vi møter et kaleidoskop av utkast rystet fram fra Prince’s silkeermer. Han morer seg i studio, peiler seg inn mot kjerner av eget talent, prøver mye på enkelt vis og feiler sjeldent helt. Ofte kler han sine låt-barn nakne, stripper den ned til et skjelett av rytme og spilledåse-melodier, for så å tilføre dem en magi det er vanskelig å definere. Se på Storsang nr. 1: Singleutgitte «Sign O´ the Times» er en pop-perle enda barere, enda mer skjødesløst presis, enn hva den funk-glitrende «Kiss» var, og den hekter seg like dødelig, rørende og økende for hver gjennomhøring. Se på Storsang nr. 2: «The Cross» er albumets klimaks – et enkelt, akustisk tema som langsomt vokser fram til en flod av elektrisk hudløshet og tro. Det er Prince som en virkelig gripende forkynner av personlig religion, som en rock’n’roll-messias på de fattiges og enkles parti. Det er en klassisk messe av stigende renhet. Frysninger og ærefrykt.
Se på resten av låtene, og ønsk at de kunne ha vært litt nærmere denne umulige standard. Her finnes snacks som velter nesten alle liste-kandidater for øvrig, men her er også for mange partier som synker hen mot de midlere Prince-aktige og under. Tips for kommende hits og hete videoer er diskotek-troikaen «Play In The Sunshine», «Hot Thing» og «It» mens skjeve, Beatleske harmonisjokk hever kutt som «The Ballad Of Dorothy Parker» og «U Got The Look» fra deilige pop til Prince-pop. Den mest vågale flørtingen med uvanlig sex finner vi på «If I Was Your Girlfriend», der Prince lar en viss miss Camille – som vi kan tippe er hans kvinnelige alter ego – gå langt i paradokset En Manns Lesbiske Fantasier. Det pirrer med sine skjelmske vridninger, slik hans teft for nesten alltid å stille seg utenfor stramme tolkninger. Sex-freak eller Frelser, Pop-prins og Fredløs. En fyr du elsker å elske.
Så møter vi ting der Prince gaper for høy rundt sin egen akse, der han nynner for seg selv uten riktig å finne ganger ut. «Sign O´ the Times» har en større mengde fyllstoff – i hans egen målestokk – enn noe Prince-album siden «Controversy», men det er lekende og levende og personlig mistak som ikke bare kan knipses bort. De fortjener å gro til egne liv hos deg og meg, om enn i relativ skygge.
En gang i tiden gikk forhåndsomtalen av «Around The World In A Day» ut på at den lød som en samling halv-ferdige demoer, og det var tøys. «Sign O´ the Times» inviterer i dag til samme karakteristikk, men la oss forandre den til ferdige skisser og mene det i en veldig positiv betydning.
Det er ikke gitt at plater som denne skal selge til millioner, men den vil gjøre det, og det er flott og rettferdig og bra for deg og meg. På sitt beste er «Sign O´ the Times» som en radio gått løpsk med bare kremlåter. Den kunne vært strammet inn og kuttet ned, men nettopp dens spennvidde og sprikende nakenhet gjør den til en essens av Prince alene i et slott han er alene om i dagens mega-land.
Heftig, nydelig og med uventede innfall: «All Praises & Glory to Prince.»
Dette albumet ble anmeldt av «parhester» der to personer anmeldte samme album. Du kan lese Øivind Hånes' anmeldelse her (Red anm)
Del på Facebook | Del på Bluesky