"Sign O’ the Times" i Super Deluxe-utgave

Fredag denne uka kommer et av de aller beste pop/rock/funk/R&B-albumene som noen gang er produsert i de luxe-utgave. Vi har gjort et dypdykk i egne arkiver. Hva mente PULS den gang da, våren 1987?

Av Arild Rønsen // 22.09.20

---

Tenk det – i 1987 kom PULS ut hver måned. 72 sider papir. I aprilutgaven rapporterte vi fra David Bowie live i Stockholm; vi hadde tatt turen til Trondheim for å portrettere Åge Aleksandersen; AKP-generalen Tron Øgrim (1947-2007) fikk breie seg om sitt forhold til retorikk-guruen og dikteren Georg Johannesen (1931-2005).

Hva Tron Øgrim hadde å gjøre i våre spalter? Høsten 1986 ga Åge Aleksandersen ut «Eldorado», et album som solgte i over en kvart million eksemplarer. I den forbindelse fikk redaktøren den smått geniale ideen å be Georg Johannesen anmelde Åges tekster. Det ble totalslagt, under tittelen «Like interessant som apekatten Julius». I april 1987 fikk Johannesen et slags svar av altmulig-allviteren Tron Øgrim (som elska Van Morrison). Vi kommer tilbake til den saken en gang i nær framtid, for den tildragelsen er alt for betydningsfull i norsk musikkavishistorie til å støve bort i arkivet til Nasjonalbiblioteket.

Hva har så dette med Prince og «Sign O’ the Times» å gjøre? Albumet ble sluppet 31. mars 1987. 7. mars samme år leverte U2 «The Joshua Tree». I april-utgaven skulle altså PULS anmelde begge disse stolpene i moderne pop/rock. I ettertid er det en glede å observere at redaktøren var raus med å dele ut sine egne favoritter til andre medlemmer i redaksjonen. Prince (1958-2016) fikk sågar en dobbelt-anmeldelse, signert henholdsvis Øivind Hånes og Arvid Skancke-Knutsen.

U2 fikk Øivind Hånes behandle på egenhånd. Solid, mente han – men han la alle poengene i potten til Prince.

Det skal legges til at redaktøren i hele mars måned vandra rundt i redaksjonen og snakka høyt (som vanlig) i ekstatiske ordelag om hva folk hadde i vente når det gjaldt «The Joshua Tree». Terje Engen i Sonet, han som distribuerte Island-skivene i Norge, hadde skjønt hva han satt på. Fredag i forkant av lansering, innkalte han til pizza og øl. Vi var en engere krets som fikk høre «The Joshua Tree» før noen andre her i landet.

Jeg har i ettertid blitt refsa av Nye Takter/Dagsavisens Geir Rakvaag, som faktisk husker at jeg insisterte på å høre begge sidene av LP’en. Som om ikke «Where the Streets Have No Name», «I Still Haven’t Found What I’m Looking For», «With or Without You», «Bullet the Blue Sky» og «Running to Stand Still» var nok, liksom.

Men i PULS ble altså Prince utnevnt til den store vinneren av denne pop/rock-krigen, våren 1987.

Fredag kommer «Sign O’ the Times» i Super Deluxe-utgave. Vår policy er å ikke anmelde plater før de er i salg, men denne gangen gjør vi et unntak. I morgen kan du således kose deg med Petter Aagaards gjennomgang av herligheten. Og tro meg – her snakker vi ikke om litt ekstra-materiale!

I 1987 ble dobbeltalbumet anmeldt av «parhestene» Øivind Hånes og Arvid Skancke-Knutsen

---

Del på Facebook | Del på Bluesky