Best of Bjølsen Valsemølle – med bare nye sanger!

Fra småting kan det komme noe stort – det er småting som løfter meg, småting som tar meg opp, småting som tar meg ned, småting som tar meg videre.

Av Arild Rønsen // 29.04.20

Musikalsk er dette det helt uten sammenligning beste albumet Bjølsen Valsemølle har levert. Dette skyldes ikke minst produsent Lasse Hafreager – keyboardisten som er mest kjent fra Hellbillies og Sambandet. (Noen vil vite at undertegnede for tida spiller i Dylan Bonanza sammen med ham, hvilket vel gjør meg inhabil. Det får stå sin prøve. Den som vil ta meg på faglig innhold i denne anmeldelsen er hjertelig velkommen – PULS’ spalter står som regel åpne.)

Trond Ingebretsen har kommet opp med et knippe overraskende varierte låter, som er produsert like variert. Bjølsen er godt plassert i Åge/Springsteen-tradisjonen, men «En fremmed» ligger for eksempel nærmere Jonas Fjeld. De som er inne i dette musikalske landskapet vil skjønne differensieringa.

Jeg omtaler dette albumet i seineste laget, men 1. mai er en god anledning til å gjøre det. Alt Trond Ingebretsen gjør staves sånn: So-li-da-ri-tet. Hør på «Der land snakker til himmel’n», og du skjønner umiddelbart hva jeg mener.

Om noen måneder har Israel annektert så godt som alt av det som er igjen av palestinsk jord på Vestbredden, og dermed slått en strek over den såkalte tostatsløsninga. Trond Ingebretsen er mannen som kan skrive sangen om denne tragedien. Samtidig som han kommer opp med nye tekster om gleden ved å gå mange mil på ski, og å spille fotball.

Trond Ingebretsen har for lengst skrevet seg inn i den lange rekka av folkets populær-lyrikere. Fra Arne Paasche Aasen, til Rudolf Nilsen, Joachim Nielsen, Lars Lillo Stenberg, Lillebjørn Nilsen, til Åge Aleksandersen.

Bjølsen Valsemølle har aldri vært bedre. De feirer 1. mai sammen med Østkanten Bluesklubb på Herr Nilsen. Da kan du jo få lov å dømme sjøl.

BJØLSEN VALSEMØLLE
Sanger om kjærlighet
Grappa