Best of Bjølsen Valsemølle – med bare nye sanger!

Fra småting kan det komme noe stort – det er småting som løfter meg, småting som tar meg opp, småting som tar meg ned, småting som tar meg videre.


Jeg har tillatt meg å forkorte lyrikken i «En fremmed» bitte lite grann. Men dette er kjernen i Trond Ingebretsens lyrikk. Han ser «det store i det små», for å sitere Guren Hagen og hans tekstforfatter Gunhild Kværness. Ingebretsen skriver så nært – enten han befinner seg i Palestina, i traktene rundt Lofoten og Senja, eller rett sør for Bislet i hovedstaden.

Musikalsk er dette det helt uten sammenligning beste albumet Bjølsen Valsemølle har levert. Dette skyldes ikke minst produsent Lasse Hafreager – keyboardisten som er mest kjent fra Hellbillies og Sambandet. (Noen vil vite at undertegnede for tida spiller i Dylan Bonanza sammen med ham, hvilket vel gjør meg inhabil. Det får stå sin prøve. Den som vil ta meg på faglig innhold i denne anmeldelsen er hjertelig velkommen – PULS’ spalter står som regel åpne.)

Trond Ingebretsen har kommet opp med et knippe overraskende varierte låter, som er produsert like variert. Bjølsen er godt plassert i Åge/Springsteen-tradisjonen, men «En fremmed» ligger for eksempel nærmere Jonas Fjeld. De som er inne i dette musikalske landskapet vil skjønne differensieringa.

Jeg omtaler dette albumet i seineste laget, men 1. mai er en god anledning til å gjøre det. Alt Trond Ingebretsen gjør staves sånn: So-li-da-ri-tet. Hør på «Der land snakker til himmel’n», og du skjønner umiddelbart hva jeg mener.

Om noen måneder har Israel annektert så godt som alt av det som er igjen av palestinsk jord på Vestbredden, og dermed slått en strek over den såkalte tostatsløsninga. Trond Ingebretsen er mannen som kan skrive sangen om denne tragedien. Samtidig som han kommer opp med nye tekster om gleden ved å gå mange mil på ski, og å spille fotball.

Trond Ingebretsen har for lengst skrevet seg inn i den lange rekka av folkets populær-lyrikere. Fra Arne Paasche Aasen, til Rudolf Nilsen, Joachim Nielsen, Lars Lillo Stenberg, Lillebjørn Nilsen, til Åge Aleksandersen.

Bjølsen Valsemølle har aldri vært bedre. De feirer 1. mai sammen med Østkanten Bluesklubb på Herr Nilsen. Da kan du jo få lov å dømme sjøl.

BJØLSEN VALSEMØLLE
Sanger om kjærlighet
Grappa


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bjølsen feirer 50 år med et smell!

(18.09.24) Det er ikke mange band som kan feire 50 år på veien. Bjølsen Valsemølle gjør det med stil.


Bjølsen Valsemølle "feirer" et 100 år gammelt flyhavari

(04.03.21) En flyoppvisning på Hengsenga på Bygdøy er nå blitt gjenstand for en splitter ny sang fra Bjølsen Valsemølle.


Det kommer til å bli bra, folkens – hilsen Bjølsen Valsemølle, 1. mai

(01.05.20) Det fins tradisjoner man ikke rører ved. 1. mai faller inn i den kategorien – hvori opptatt Østkanten Bluesklubbs 1. mai-feiring. Hvem står for musikken der, som vanlig, på Herr Nilsen? Bjølsen Valsemølle.


Østkanten Bluesklubb feirer 1. mai live på nettet

(27.04.20) En tradisjon brytes når det ikke blir stappfullt på Herr Nilsen i Oslo 1. mai. Men Østkanten Bluesklubb har en plan B.


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.