Det kommer til å bli bra, folkens – hilsen Bjølsen Valsemølle, 1. mai
Det fins tradisjoner man ikke rører ved. 1. mai faller inn i den kategorien – hvori opptatt Østkanten Bluesklubbs 1. mai-feiring. Hvem står for musikken der, som vanlig, på Herr Nilsen? Bjølsen Valsemølle.
Jeg må ha vært der 15 år på rad, eller noe sånt. Siden tidenes morgen, omtrent. Det føles som en trip tilbake til Sardine’s i 1988. Du bryr deg egentlig ikke om hvem som spiller i kveld; du veit bare – instinktivt – at det blir bra. Det er liksom her du hører hjemme. Alle vennene dine er her, så hvorfor i all verden skulle ikke også du være her?
Jan Bøhler (Ap) holder en sånn passelig OK tale for dagen. Noen ganger er det faktisk best å ha et forberedt manus å holde seg til. Det er forskjell på å snakke til 10 mennesker i Grorud Arbeiderparti og det å tale til hele det norske folk, via internett.
Men det faste innslaget fra kvinner som behersker opera? Knall! Jeg er vanligvis ikke glad i «vanlige» sanger framført i opera-form, men «Til ungdommen» og «Våren» funker. Og «Internasjonalen» i opera-fasong er jo gigantisk!
Bjølsen Valsemølle er dagens hovedattraksjon, og de gjør akkurat hva som forventes av dem. Nesten alle sangene er mid-tempo rock, sånn som Ulf Lundell og Bruce Springsteen vanligvis gjør det. Trond Ingebretsen synger om at sanger kan sette folk fri. Kan de det? Jeg tillater meg å tvile. Men at sanger kan gjøre en forskjell, det er jeg hundre prosent sikker på.
Ingebretsen er en mester i å ta dette ned på daglig individ-nivå. Når han synger om Terje Pedersen som sendte spydet 91.72 meter over gressmatta på Bislet i 1964, ser jeg at spydet gå rett opp i himmel’n! Sånne øyeblikk glemmer man aldri; Kjetil Rekdals straffe mot Brasil.
«Over elva» gir oss koring av Hollies-kvalitet, men jeg kunne tenke meg mer gitar-hero-aktivitet i Bjølsen Valsemølle. Leif Ottesen kan jo dette, ref. innsatsen i «På Ørnevinger» – gi ham mer plass. «Til dagen kommer» roper på en laaaang gitarsolo a la Janne Bark!
Trond Ingebretsen er hovedstadens poet – «det er vi som er denna byen» - men han glemmer aldri verden. Palestina. Men kjernen i hans låtskriving ligger definitivt i det lokale. Litt enkelt sagt, er «Soria Moria», «Vålerenga kjerke» og «Vaterlands bru» den samme sangen. En norsk «The River».
Mot slutten spiller de «Kong vinter», 1. mai. Jeg veit at låtskriveren er glad i å gå på ski. Han veit altså at vinteren kommer tilbake – og det kan stå som en god oppsummering på Bjølsens 1. maikonsert
Alt kommer til å bli bra.
Del på Facebook | Del på Bluesky