Janlies Glasshus. Fundamentet i et møblert hjem.
Janlies Glasshus. Fundamentet i et møblert hjem.

Janlies Glasshus - for et møblert hjem

I år ville ungdomsopprøreren og Club 7 - musikeren Jan Lie ha fylt 83 år. I kjølvannet av hans ustreite liv flyter det mange historier.


Som vi tidligere har vært inne på, var Jan Lie ingen typisk vinner i livets lotteri, selv om han alltid vant trekningen av det korteste strå. Men ellers var det vel som han selv sa: - Ær'u en evig taper, får'u egenskaper andre ikke har.

Allerede som pitbull-valp lærte Jan at det lønte seg å bite først og eventuelt logre etterpå, hvis noen nærmet seg hans matfat. All erfaring tilsa at folks intensjon var å ta noe i stedet for å fylle på i skåla til Jan Lie, (eller "Janlie", som han het blant venner han mente han ikke hadde). Onde tunger ville ha det til at Janlies karriere startet tidlig, og at han allerede på 50-tallet kom som en ildkule inn i norsk sosialomsorg. Dette er ikke riktig. Vi som kjente ham, vet at han måtte klare seg selv. Der var det aldri hjelp å få. Av noen.

Janlie ønsket seg en internasjonal karriere som musiker, men han spilte oftere i Oppland enn i Nederland, for å si det sånn. Og det var ikke alltid han fikk betalt for sine tjenester. Da pleide han å demontere trommene sine og kaste dem etter arrangøren. En etter en. Dette er forklaringen på hvorfor Janlie alltid hadde bulkete trommer på jobb.

I 1985 ga Janlie ut sin solo-LP «Janlies Glasshus». Drømmen om platesalg var nok knust allerede før glasshuset var ferdig. Det er ikke lett å selge et produkt som selv opphavsmannen dømmer nord og ned: ”Detta kommer faen ikke tell å selga.” Likevel var det noen optimister rundt ham som sa: «Du bør iallfall presse et førsteopplag på tusen plater, Jan. De blir du alltids kvitt, og det er rimeligere å produsere mange av gangen.»

Senere kom det en lastebil hjem til Janlie med ti store pappkasser med hundre vinylplater i hver. Janlie hadde ikke lagerplass på sitt "salgskontor", så sofa, stoler og bord ble kastet ut for å gi plass til pappkassene. Fra nå av og i resten av hans tid i Bryggerigangen Borettslag fungerte ti pappkasser med LP'er som sofagruppe, stoler og salongbord i den lille leiligheten til Janlie. Når besøkende slengte seg ned og spurte om hvordan platesalget gikk, svarte Jan:

- Vær så snill og hold kjeft om detta nå'a … Dere sitter jo faen skjæra meg med rævva på hele opplaget.



Del på Facebook | Del på Bluesky

Til Kulturrådet, hilsen Bent Patey

(17.11.21) Hvor søker man offentlig støtte, for eksempel hvis man er frilansmusiker? Hvordan bør søknaden utformes? Hvilke kriterier stilles? Bent Patey, godt kjent fra spaltene her i PULS, gir oss en innføring i hvordan søknader skal utformes. Men får han støtte?


Bryggerigangen: Ulv i fåreklær

(29.06.20) Vi som er interessert i blues, jazz, pop og rock har etter hvert lært oss at alder bare er et tall. Bob Dylan, Chick Corea, Neil Young, Paul McCartney … Nå skal Bryggerigangen ut på veien igjen!


En samtale med Jimmy Smith, januar 1987

(21.06.20) - Hallo, det er Bent Patey. Er det mulig å få snakke med Jimmy Smith?
- Well, jeg tror han er litt opptatt, men et øyeblikk …


Hans Marius Stormoen (1943 - 2006) snakker ut

(29.05.20) Bassisten Hans Marius Stormoen var en størrelse i norsk musikkliv. Han hadde base på legendariske Club 7, og stelte med blues og jazz. I den grad man kan bruke slike betegnelser om tilstandene i Bryggerigangen Bluesband, var han vel en slags «leder». Hans gitarist, PULS-skribenten Bent Patey, gjorde dette intervjuet med Stormoen i 1997. Samtalen bærer naturligvis preg av at journalisten og intervjuobjektet kjente hverandre ganske godt. Dette er første gang intervjuet publiseres.


Alf Kjellmans vei hjem fra Club 7 en natt på 70-tallet

(18.05.20) Alf Kjellman var en av Club 7's mest respekterte musikere, og en inspirasjonskilde og læremester for mange av sine medmusikanter. I serien "Rare hendelser i menneskenes historie" er gamle Club 7-musikere godt representert. Saksofonisten Alf Kjellmann er intet unntak, og det er vanskelig å komme utenom hans spesielle sortie fra Club 7 en natt på 70-tallet.


Hans Marius Stormoen kjøper bil

(09.05.20) Bryggerigangen Bluesband så dagens lys i 1977, og ble etterhvert et av de mest profilerte bluesband i Norge. Bandet besto av Hans Marius Stormoen, Jan Lie, Tom Gjertsen og undertegnede. I 1979 ga bandet ut plata «Blått Brygg» som ble tidenes første bluesplate på norsk. Galskap og humor var Bryggerigangens varemerke. Frontfigur Hans Marius er kilde til en rekke historier fra «Fornuftens grenseland»


Hans Marius Stormoen på jobb for Kvinner og Klær

(20.04.20) Hans Marius Stormoen var Club-7 bassisten som spillte i Public Enemies, Dream i tillegg til mange av de andre husbandene på klubben. I boken om Club 7 omtales han som klubbens mest profilerte musiker. Blant rare hendelser i menneskenes historie, kan nevnes den gangen Hans Marius ble kontaktet av bladet Kvinner og Klær. Han ble spurt om å gjøre et featureintervju med den britiske verdensstjernen Mick Hucknall (Simply Red). Hans Marius hadde en grunnleggende forståelse av seg selv som en slags menneskelig utgave av Heldige Anton fra Andeby. Uansett hvor dypt vann han hev seg ut på, gikk han aldri til bunns. Derfor takket han alltid ja til alt, uansett, så her var svaret enkelt.


Jan Lie i fengsel

(11.04.20) Jan Lie (1937-93) var legendarisk trommeslager i Bryggerigangen Bluesband. Kjent som en meget snill mann, men også et "rotehue" av dimensjoner. Her er historien om hvordan Jan finner inspirasjon til bluesen "Sitter inne og ser ut".


Et sylstreit orkester på Venice Beach

(23.03.20) (PULS/Venice Beach, 1986): Et møte mellom en norsk frilansmusikant og to amerikanske gatemusikanter. På vestkysten av USA. Var det mulig å lage et band? For eksempel Venice Beach Trio?


LIVE DEAD – da PULS traff Grateful Dead i 1986

(09.03.20) (San Francisco/PULS): Jerry Garcia og Grateful Dead står på plakaten, mens jeg står på gata i San Francisco med et pressekort stikkende opp av skjortelomma. Dette tilfeldige sammentreff gir meg en følelse av at det ville være feil å forlate Nord-California, uten å få med meg denne byens mest legendariske fenomen.


Bryggerigangen Bluesband – 20 år i fornuftens grenseland

(04.03.20) Det står strid om hvorvidt Bryggerigangen så dagens lys i 1977 eller 1978. De bandmedlemmene som fortsatt er i live er blitt for gamle til å si noe troverdig om akkurat den saken, men det er mulig at etableringsfasen, før man kunne kalle det et band, varte ganske lenge.


Bent Patey: Hvor lurt var det å si nei til Spellemannprisen?

(19.02.20) Veldig mange har lest Bent Pateys fornøyelige fortelling om livet i rockebandet Bazar. Nå ruller Patey videre – til Club 7, plateselskapet MAI, Pateys Pipe, og ikke minst Lotus.


45 år på veien som frilansmusiker

(06.02.20) Telefonen kimer, og jeg må til slutt resignere og komme meg ut av senga. Og jeg som lå og drømte så søtt om det fete liv som rocke-artist … Sulten kryper jeg mot telefonen, mens jeg konstaterer at Televerket har latt det gå enda en dag uten å stenge den. Regninga skulle ha vært betalt for en måned siden.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!