Klimakrisa, according to Per Husby
Musikken var gigantisk bra! Jeg kommer til den, men først noen ord om hva kvelden strengt tatt handla om: Klimakrisa.
Per Husby / Nasjonal Jazzscene Victoria / 06.02.20
I 1988 lagde Petter Nome er klima-dokumentar for NRK. «Året 2048» - 60 år fram i tid. Hvordan ville kloden vår se ut? Den gang snakka vi om drivhuseffekten, og jeg kommer til å tenke på Trond-Viggos uforglemmelige skotske venninne: «Ozonlaget? Ja, de liker jeg!»
Dokumentaren er skremmende framsynt. OK – den tok litt feil når det gjelder framtidig havnivå, Nederland er fortsatt et land det er mulig å bo i, til og med ute mot kysten – men i det store og hele er dokumentaren to the point. Vi har ikke ei klimakrise i vente. Vi står midt oppi den.
Per Husby komponerte musikken til dokumentaren, der han fikk støtte av storheter som Nils Petter Molvær og Staffan William-Olsson. I denne utvida versjonen – Live at Victoria, Oslo – møter vi et ensemble bestående av 11 musikere. Unni Løvlid (vokal), Hayden Powell (trompet), Knut Riisnæs (saksofon), Hedvig Mollestad (gitar), Arild Andersen (bass), Per Oddvar Johansen (trommer), Per Husby (piano), Sonoro strykekvartett.
Orkesteret leder oss gjennom fire avdelinger av en suite, pluss en nykomponert epilog. Det hele er rett og slett betagende bra. Velformulert, kunne man kanskje si. Vi snakker ikke om programmusikk, sånn at man liksom hører klimakrisa gjennom musikken. Men det stemmer.
Hayden Powells innganger og utganger av sine soli sender tankene til Charles Mingus’ høyst varierende ensembler. Og da er ikke veien lang til Arild Andersen. Per Husby har skrevet musikken, og orkestrerer det hele fra sitt flygel. Likevel står jeg med en følelse av at dette er Arild Andersen – «her, der og overalt», som DumDum Boys sier det.
Et rock-orientert publikum vil spørre hva Hedvig Mollestad gjør i sakens anledning. Svaret er at hun også er allestedsnærværende. Hun tråkker på sine pedaler, og serverer laaaaaange linjer. Terje Rypdal? Yes – veien mellom jazz og rock er ikke lang, og den blir heldigvis stadig kortere.
Det koster sikkert penger, men om dette er en oppfordring til jazzfestivalene her i landet som kanskje ikke har satt hele programmet? Svar ja.
Del på Facebook | Del på Bluesky