Foto: Pål Bodin
Foto: Pål Bodin

Klimakrisa, according to Per Husby

Musikken var gigantisk bra! Jeg kommer til den, men først noen ord om hva kvelden strengt tatt handla om: Klimakrisa.


Per Husby / Nasjonal Jazzscene Victoria / 06.02.20


I 1988 lagde Petter Nome er klima-dokumentar for NRK. «Året 2048» - 60 år fram i tid. Hvordan ville kloden vår se ut? Den gang snakka vi om drivhuseffekten, og jeg kommer til å tenke på Trond-Viggos uforglemmelige skotske venninne: «Ozonlaget? Ja, de liker jeg!»

Dokumentaren er skremmende framsynt. OK – den tok litt feil når det gjelder framtidig havnivå, Nederland er fortsatt et land det er mulig å bo i, til og med ute mot kysten – men i det store og hele er dokumentaren to the point. Vi har ikke ei klimakrise i vente. Vi står midt oppi den.

Per Husby komponerte musikken til dokumentaren, der han fikk støtte av storheter som Nils Petter Molvær og Staffan William-Olsson. I denne utvida versjonen – Live at Victoria, Oslo – møter vi et ensemble bestående av 11 musikere. Unni Løvlid (vokal), Hayden Powell (trompet), Knut Riisnæs (saksofon), Hedvig Mollestad (gitar), Arild Andersen (bass), Per Oddvar Johansen (trommer), Per Husby (piano), Sonoro strykekvartett.

Orkesteret leder oss gjennom fire avdelinger av en suite, pluss en nykomponert epilog. Det hele er rett og slett betagende bra. Velformulert, kunne man kanskje si. Vi snakker ikke om programmusikk, sånn at man liksom hører klimakrisa gjennom musikken. Men det stemmer.

Hayden Powells innganger og utganger av sine soli sender tankene til Charles Mingus’ høyst varierende ensembler. Og da er ikke veien lang til Arild Andersen. Per Husby har skrevet musikken, og orkestrerer det hele fra sitt flygel. Likevel står jeg med en følelse av at dette er Arild Andersen – «her, der og overalt», som DumDum Boys sier det.

Et rock-orientert publikum vil spørre hva Hedvig Mollestad gjør i sakens anledning. Svaret er at hun også er allestedsnærværende. Hun tråkker på sine pedaler, og serverer laaaaaange linjer. Terje Rypdal? Yes – veien mellom jazz og rock er ikke lang, og den blir heldigvis stadig kortere.

Det koster sikkert penger, men om dette er en oppfordring til jazzfestivalene her i landet som kanskje ikke har satt hele programmet? Svar ja.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bjørn Alterhaug: Moments

(04.07.05) For kort tid siden fylte en av norsk jazz' virkelige bautaer, Bjørn Alterhaug, 60 år. Det blei forhåpentligvis markert på behørig vis i Trondheim og dalstrøka nordover der Alterhaug lever og har sine røtter og sitt virke. Som det usedvanlig rause mennesket Alterhaug er byr han like godt alle oss andre på en presang også: "Moments", hans platedebut fra 1979, har kommet ut på CD for første gang og den har tålt tidens tann på alle slags vis.


Ornette or not? Ornette!

(01.07.04) (Kongsberg/PULS): En av de siste gjenlevende legendene innen jazzen, Ornette Coleman, avslutta åpningsdagen på jubileumsfestivalen i sølvbyen. Det gjorde Coleman på det viset som man kan og skal forvente av en stilskaper: Han tok oss med til steder vi knapt ante eksisterte og han fortalte oss at originaliteten og skaperkraften fortsatt er tilstede i fullt monn.


Hilde Louise: Eleven Nights (And Two Early Mornings)

(04.03.04) Strømmen av spennende, norske jazzutøvere ser ut til å være uendelig. Ingenting er forsåvidt hyggeligere enn det: Det eneste man lurer på er egentlig hva de skal leve av alle sammen. Hilde Louise Asbjørnsen er et helt nytt navn for de fleste - som jazzvokalist. De som har fulgt godt med i norsk underholdningsliv de seineste åra har likevel støtt på navnet: Hilde Louise har, sammen med vennina Lene Kongsvik Johansen, gjort stor lykke som gjøgler med forestillingene "Noraprisen" og "Asbjørnsen og Joh. - Nye Eventyr".


Laila Dalseth: Everything I Love

(04.09.03) Laila Dalseth har med sine rundt 40 års fartstid i jazzbransjen så absolutt oppnådd veteranstatus. Den eminente vokalisten med røtter både i Bergen og Billie Holiday kunne enkelt og greit surfa videre på standardlåt-bølga med standardtolkninger, men som en ekte jazzmusikant så har hun stadig ønske om å gi seg sjøl utfordringer. Resultatet har blitt ett av hennes aller beste visittkort gjennom en lang og flott karriere.


Per Husby Septet: Peacemaker

(26.08.03) Per Husbys "Peacemaker" blei spilt inn i 1976, men utgitt i kun 500 eksemplarer på et lite studentselskap i Trondheim. På ett vis er dette den "egentlige" utgivelsen av dette flotte tidsbildet fra midten av 70-tallet. Samtidig som det er tidsbilde fra cirka et kvart århundre tilbake, er det også musikk som har tålt tidens tid tann på et fremragende vis.


Harald Bergersen: Harald Bergersen
Bjørn Johansen: Bjørn Johansen

(19.11.01) Harald Bergersen og Bjørn Johansen er to viktige musikanter fra den godt voksne jazzgenerasjonen. Med disse to utgivelsene foreligger det endelig en dokumentasjon over viktige epoker i deres karrierer.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.