Roskildefestivalen 2012: The Roots

The Roots kom til Orange Scene, men det var kanskje litt for tidlig på dagen, selv med en trommisstjerne som Questlove og en god utgivelse med Undun nylig. Mange coverlåter og et voldsomt publikumsfrieri til tross – The Roots nådde ikke opp til toppen av treet.


The Roots / /


I begynnelsen ble det zoomet inn på bandets Roland V-8, som trolig er ny. Vi fikk mye ”god festival” og ”Roskilde!”, som låt mer som ”Ross, kill!” for utrente ører. For å forsøke å tekkes publikum kjørte de en coverversjon av ”Jungle boogie” ganske tidlig i settet, men det var høy festivalstol- og køsittefaktor her også, særlig da de holdt på å dra en ”take it down low”, som rastagutta gjør.


Foto: Jonas Bråthen

Sjelden har vi sett så mange lange jamsessions på Orange Scene, i det minste ikke siden Red Hot Chili Peppers på samme sted for en tid tilbake. De gjorde blant annet en lang tromme- og perkusjonssolo ganske tidlig, for virkelig å understreke at Questlove er en av verdens råeste trommiser.

De tok seg opp da en fra blåserekka gikk ut blant publikum, og de nådde et skikkelig klimaks med klassikeren ”I got you” og en litt rocka versjon av ”The seed”. Det virket å være mye pliktoppmøte, men de som trolig ikke har et nært forhold til The Roots fra før ble med på dette. Det var et problem at køen til Bruce Springsteen strakk seg over hele Festivalplassen, og det hjalp ikke at sola hadde tittet frem og slått slappe festivalgjengere ned i stolene sine.


Foto: Jonas Bråthen

Vi fikk ekstremt mange musikalske krumspring, og det var en og annen elpianosolo som fikk sperret opp øynene på publikum. I tillegg er det obligatorisk å anerkjenne trommingen til ?estlove, men jammene ble bare for mye for en festivalkonsert. Mye av materialet de gjorde var kult, men det ble lange jammer på annenhver låt. Det varte og rakk, og det hadde kanskje vært mye fetere på en scene som for eksempel Arena.

Til tross for mye ”Roskilde, clap your hands”-improlåter og freestyling var det bare ikke den opplevelsen Orange Scene skal gi. De spilte en del låter fra den nye skiva, Undun, men den låter så utrolig mange ganger kulere på anlegg. Denne konserten bar preg av et show ment for blodfansa, ikke en gig som skulle tekkes et festivalpublikum. Dessverre, får man si, for de som ikke har et nært forhold til The Roots fra tidligere.


Foto: Jonas Bråthen


Del på Facebook | Del på Bluesky

Roskildefestivalen 2012: Yelawolf

(09.07.12) Å være rapper på Roskildefestivalen er en utakknemlig jobb, men det måtte en rapper til for at vi skulle få se årets første stagedive i Cosmopol – Roskildefestivalens selverklærte hiphopscene. Yelawolf ulte låtene sine utover publikum med entusiasme.


Roskildefestivalen 2012: Björk

(09.07.12) Årets siste konsert var lenge et stort usikkerhetsmoment. Björk skal lenge ha vurdert å avlyse på grunn av en stemmebåndsbetennelse, men kom til Orange Scene med oransje parykk på festivalens siste dag for å holde The Orange Feeling gående.


Roskildefestivalen 2012: Amadou et Mariam

(09.07.12) Amadou Bagayoko og Mariam Doumbia har særegenheten som kreves for å skape en mangfoldig festival. På Orange Scene fikk vi søndag kveld et gjensyn med det blinde musikerekteparet, som syntes å ha det ekstremt morsomt på scenen.


Roskildefestivalen 2012: Dr. John and the Lower 911 featuring John Cleary

(08.07.12) Søndag formiddag fikk de heldige fremmøtte oppleve voodoomagi og heksekunster fra heksedoktoren Dr. John på Arena. Vi ble for en stakket stund tatt med til New Orleans, og er det noen som fremstår som sjef på Festivalplassen, så er det Dr. John.


Roskildefestivalen 2012: Bruce Springsteen and the E Street Band

(08.07.12) Alt vi i Puls tidligere har meldt om folkehav på Roskildefestivalen må omdefineres; et enormt antall mennesker hadde tatt veien til Orange Scene lørdag kveld. The Boss leverte varene med både nye låter og klassikere.


Roskildefestivalen 2012: Jack White

(07.07.12) Mot slutten av Jack Whites konsert på Orange Scene trodde nok mange at de var på fotballkamp – maken til allsang har vi ikke hørt noe sted utenfor Ukraina og Polen i sommer.


Roskildefestivalen 2012: Hank3

(07.07.12) Hank 3, eller Hank Williams III, leverte et forrykende show med en time whiskeymarinert outlaw punk n’ country. Plutselig dukket sideprosjektet og doom thrash metal-bandet Assjack opp på scenen og sjokkerte publikum, og det var ikke akkurat den hellige treenighet som åpenbarte seg på Odeon.


Roskildefestivalen 2012: Janelle Monae

(06.07.12) Janelle Monae har markert seg stort i motebildet i år, og i musikkverdenen er hun fra nå av kjent for å være en av de få som har fått muligheten til å spille på Roskildefestivalen to år på rad. Fjorårets konsert skal ha vært en av de klart beste, og publikum gledet seg stort til å se henne igjen.


Roskildefestivalen 2012: The Cure

(06.07.12) Legendene i The Cure viste seg å være en av tidenes festivalopplevelser, og de holdt det gående i over tre timer. Dette var en konsert som kan vise seg å være et høydepunkt, uansett når publikum valgte å komme.


Roskildefestivalen 2012: The Shins

(06.07.12) Det ble en sprikende åpning av Arena fra James Mercer og resten av The Shins. Vi fikk både nedturer og høydepunkter på festivalens første dag.


Lange køer og lange jams

(25.08.08) The Roots redder hip hop, men behøver ikke å redde rock'n roll også.


The Roots: The Kings of Hip-Hop!

(16.11.06) (Oslo/Puls): Hip-Hop bandet The Roots (eller The Legendary Roots Crew som de kaller seg) er nok en gang innom Norge, til stor glede for alle musikk-elskere. Dette er det kritikerroste bandet som nesten ingen kjøper CD’ene til, men som man for alt i verden ikke vil gå glipp av live. En røff mix av funk, rock og jazzy rap gjør dem elsket av alle, men fikk folk hva de hadde håpet på? Så absolutt, og enda litt til.


The Roots – en ny standard

(11.07.99) Philadelfia-bandet The Roots har ry på seg for å være et av hip hop-verdenens ypperligste liveband. Det er ikke hele sannheten. De er et av den moderne musikkverdens generelt beste liveband, uansett sjanger - i hvert fall å dømme etter denne oppvisningen av rap-kunst under Roskildes nattehimmel.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.