The Roots – en ny standard

Philadelfia-bandet The Roots har ry på seg for å være et av hip hop-verdenens ypperligste liveband. Det er ikke hele sannheten. De er et av den moderne musikkverdens generelt beste liveband, uansett sjanger - i hvert fall å dømme etter denne oppvisningen av rap-kunst under Roskildes nattehimmel.


The Roots / /


Utradisjonelt nok er det en ganske typisk rockbesetning som backer rapperen Black Thought, og de stiller ikke engang med DJ. Ikke i vanlig forstand. Scratch, samples og uttallige effekter skapes nemlig gjennom munnen til Rahzel The Godfather Of Noize, og er så nært opp til det vanlige utstyret at det er skremmende. Han slapp dog ikke skikkelig til før i siste halvdel.

Den første artet seg som presis og konsekvent rap over uvanlig funky, dog enkel, instrumentering. Hele orkesteret bidro til å få samtlige publikummere til å rappe med, hoppe, klappe eller hva enn som ble foreslått fra scenen. Ikke bare understreket de at deres siste album kanskje er et av årets viktigste innen sjangeren, de overbeviste glatt; enda bedre live!
Og som det tok av på slutten! Ingen instrumenter, kun Rahzels munn, Blacks stødige rap både med låter og freestyle, og samtliges engasjerende, og ikke aller minst vanvittig morsomme sceneopptreden.

Musikken låt lett og ledig, suggererende og uforglemmelig. Det var underholdning og musikk i perfekt kombinasjon, og satte standarden for hva en konsert faktisk bør være.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Roskildefestivalen 2012: The Roots

(08.07.12) The Roots kom til Orange Scene, men det var kanskje litt for tidlig på dagen, selv med en trommisstjerne som Questlove og en god utgivelse med Undun nylig. Mange coverlåter og et voldsomt publikumsfrieri til tross – The Roots nådde ikke opp til toppen av treet.


Lange køer og lange jams

(25.08.08) The Roots redder hip hop, men behøver ikke å redde rock'n roll også.


The Roots: The Kings of Hip-Hop!

(16.11.06) (Oslo/Puls): Hip-Hop bandet The Roots (eller The Legendary Roots Crew som de kaller seg) er nok en gang innom Norge, til stor glede for alle musikk-elskere. Dette er det kritikerroste bandet som nesten ingen kjøper CD’ene til, men som man for alt i verden ikke vil gå glipp av live. En røff mix av funk, rock og jazzy rap gjør dem elsket av alle, men fikk folk hva de hadde håpet på? Så absolutt, og enda litt til.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.