Roskildefestivalen 2012: Hank3

Hank 3, eller Hank Williams III, leverte et forrykende show med en time whiskeymarinert outlaw punk n’ country. Plutselig dukket sideprosjektet og doom thrash metal-bandet Assjack opp på scenen og sjokkerte publikum, og det var ikke akkurat den hellige treenighet som åpenbarte seg på Odeon.


Hank3 / /


Tidligere på ettermiddagen hadde Puls’ utsendte tatt en over gjennomsnittlig hyggelig prat med Hank3, som viste flere personligheter på kort tid. Først fikk vi se den hyggelige, imøtekommende personen Hank Williams III i backstageområdet, så fikk vi se den tørste og tøffe countrysangeren Hank3, før vi til slutt så den onde tvillingbroren hans i Assjack. Tre personer i en kropp, med andre ord.


Foto: Jonas Bråthen

Vi hadde blitt fortalt at han liker å gjøre en time med noenlunde tradisjonell country, av respekt for countryfansa. Det fikk vi også, med typiske train beats, som de kaller det. Låter som ”3 shades of black” og ”Country heroes” ble servert i ny innpakning, og la en mørk stemning over hele Odeon. For å understreke hvordan han ville ha ut ting, sang han også "Rebel within".

Vi fikk noen raske og rølpete låter, som for eksempel ”(Even though I’m broke) I got a six pack of beer” og ”Rebel within”, noe som virkelig fikk et fullsatt Odeon i gang. Likevel var det litt saktere og dystre låter, som ”Ghost to a ghost”, som trakk tilsynelatende forbipasserende inn i teltet for å nikke anerkjennende sammen med de litt ivrigere blodfansa.

De tilfeldig forbipasserende ble jaget vekk da Hank slo ut håret, tok på maske og brynje, for så å invitere resten av Assjack på scenen. Det tok tyve sekunder å skifte, og sjokket for intetanende publikummere var stort da banjosoloer og fiolin ble byttet ut med tung gitarlyd. Den siste halvtimen var spekket med tung metall, og Puls’ utsendte måtte ta en lang pilspause for å få igjen hørselen etter konserten.

Selv om outlaw punk n’country og doom thrash metal er ganske vidt forskjellige ting, føles det som man fikk alt på Roskildefestivalens Odeon denne fredagen. Det var passe rølpete, passe fint og passe tøft for en perfekt konsertopplevelse.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hank Williams III: -Jeg liker hjemmelaget best

(04.08.12) Hank Williams III har tatt med gitaren, whiskeyflaska og en solid dose outlaw punk n' country til Roskilde, og viste seg heldigvis fra sin hyggeligste side overfor Puls' utsendte. Han liker både whiskeyen, moonshinen og punken sin hjemmelaget, og vi tok en prat før konsert på Odeon.


Roskildefestivalen 2012: Yelawolf

(09.07.12) Å være rapper på Roskildefestivalen er en utakknemlig jobb, men det måtte en rapper til for at vi skulle få se årets første stagedive i Cosmopol – Roskildefestivalens selverklærte hiphopscene. Yelawolf ulte låtene sine utover publikum med entusiasme.


Roskildefestivalen 2012: Björk

(09.07.12) Årets siste konsert var lenge et stort usikkerhetsmoment. Björk skal lenge ha vurdert å avlyse på grunn av en stemmebåndsbetennelse, men kom til Orange Scene med oransje parykk på festivalens siste dag for å holde The Orange Feeling gående.


Roskildefestivalen 2012: Amadou et Mariam

(09.07.12) Amadou Bagayoko og Mariam Doumbia har særegenheten som kreves for å skape en mangfoldig festival. På Orange Scene fikk vi søndag kveld et gjensyn med det blinde musikerekteparet, som syntes å ha det ekstremt morsomt på scenen.


Roskildefestivalen 2012: Dr. John and the Lower 911 featuring John Cleary

(08.07.12) Søndag formiddag fikk de heldige fremmøtte oppleve voodoomagi og heksekunster fra heksedoktoren Dr. John på Arena. Vi ble for en stakket stund tatt med til New Orleans, og er det noen som fremstår som sjef på Festivalplassen, så er det Dr. John.


Roskildefestivalen 2012: Bruce Springsteen and the E Street Band

(08.07.12) Alt vi i Puls tidligere har meldt om folkehav på Roskildefestivalen må omdefineres; et enormt antall mennesker hadde tatt veien til Orange Scene lørdag kveld. The Boss leverte varene med både nye låter og klassikere.


Roskildefestivalen 2012: The Roots

(08.07.12) The Roots kom til Orange Scene, men det var kanskje litt for tidlig på dagen, selv med en trommisstjerne som Questlove og en god utgivelse med Undun nylig. Mange coverlåter og et voldsomt publikumsfrieri til tross – The Roots nådde ikke opp til toppen av treet.


Roskildefestivalen 2012: Jack White

(07.07.12) Mot slutten av Jack Whites konsert på Orange Scene trodde nok mange at de var på fotballkamp – maken til allsang har vi ikke hørt noe sted utenfor Ukraina og Polen i sommer.


Roskildefestivalen 2012: Janelle Monae

(06.07.12) Janelle Monae har markert seg stort i motebildet i år, og i musikkverdenen er hun fra nå av kjent for å være en av de få som har fått muligheten til å spille på Roskildefestivalen to år på rad. Fjorårets konsert skal ha vært en av de klart beste, og publikum gledet seg stort til å se henne igjen.


Roskildefestivalen 2012: The Cure

(06.07.12) Legendene i The Cure viste seg å være en av tidenes festivalopplevelser, og de holdt det gående i over tre timer. Dette var en konsert som kan vise seg å være et høydepunkt, uansett når publikum valgte å komme.


Roskildefestivalen 2012: The Shins

(06.07.12) Det ble en sprikende åpning av Arena fra James Mercer og resten av The Shins. Vi fikk både nedturer og høydepunkter på festivalens første dag.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.