Lange køer og lange jams
The Roots redder hip hop, men behøver ikke å redde rock'n roll også.
The Roots / /
The Roots, ass. Kult band. Hver gang jeg blir lei meg og gråter og ikke får sove fordi noen har ødelagt hip hop, kommer The Roots og er dritkule og bare "halla, hei, se på oss - vi kan rappe og spille ordentlig musikk på sånn ordentlige instrumenter, også liker vi fred og kjærlighet og greier." Jeg er helt sånn "åh, jeg digger dere ass. Dere er bare konge lissom!" Og de bare "vi veit!" Og jeg lukker øynene og sovner med en gang og drømmer fantastiske drømmer hvor ?uestlove og jeg hopper rundt i en grønn eng og synger Pass The Popcorn mens Black Thought gjør klar verdens beste piknik og kaster popcorn opp i været og det regner over oss og smaker skikkelig, skikkelig godt.
Og jeg er tydeligvis ikke alene om den følelsen. Køen fra inngangen til Sentrum Scene torsdag kveld gikk helt rundt til Deli'n på hjørnet. Lange køer til rapkonserter pleier å være åsted for et par vonde situasjoner i løpet av en kveld, og hadde dette vært en The Game-konsert ville Natteravnene sannsynligvis hatt hendene fulle med å sørge for at fansen ikke ble aggressive og ikke slo hverandre ned. Heldigvis for dem er The Roots et band som mønstrer et langt roligere og mer intellektuelt publikum. Vaktene kunne ihvertfall konsentrere seg om andre ting, som for eksempel å sjekke røykpakker (kjære vakt: hvis jeg har en joint i tipakningen min sier jeg ikke "ja" når du spør. Men takk for tilliten). Men til tross for disse omstendelige sikkerhetstiltakene, tok det ikke lang tid før hele galleriet luktet granbar.
Kanskje ikke noen dum idé å røyke bort ting som den tilsynelatende endeløse hyllesten til Bob Dylan midtveis i konserten - ræva. Men da den enorme hiten You Got Me gled over i et grandiost gitarrunkemaraton (som også fungerte som drikkepause) før den fløt tilbake og nådde klimaks i en siste gjentagelse av Erykah Badus/Jill Scotts refreng, for anledningen sunget av gitarist Captain Kirk Douglas - da var det godt å være på konsert! Et par låter til, etterfulgt av et ekstranummer eller to, sørget for en solid avslutning som forsikret alle tilstede om at vi som prøver å like hip hop - uansett hvor dårlig den behandler oss - kan sove godt noen år til.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.