The South: The South

En sørgelig oversett gjeng fra Trondheim. Eller Sør-Trondheim, burde jeg kanskje si.


Debuten fra 2009 gikk meg hus forbi. Dessverre – for »A Place to Start» er enda bedre. Mer stilrein. Men la oss holde oss til det selvtitulerte andrealbumet som foreligger i disse dager.

The South spiller sørstatsinspirert rock, men ikke tenk «Sweet Home Alabama». The South er et sofistikert band innen sin sjanger. Mye nærmere The Band og Grateful Dead – med den vesentlige forskjellen at Dead aldri var i nærheten av å spille så tight.

Besetninga er så vidt jeg kan forstå streit rockeband med piano/orgel – og organisten har nok å gjøre. Ta vekk ham fra lydbildet, og du har å gjøre med et helt annet band. Han får bred nytte av alt han veit om diverse akkordprogresjoner; The South opererer ikke med enkle tregrepslåter. Tvert i mot. Sånn sett – altså hva komposisjonsteknikken angår – ligner de mer på Elton John enn Chuck Berry.

De har fått med seg Ida Jenshus i en balladeduett. Vakkert – men kanskje i overkant søtt? Jeg syns det. Og det er her jeg mener å ane en retning jeg ikke helt er bekvem med. Når de drar inn blåsere, gjør de det i form av de aller mykeste arrangementene trombonisten James Pankow skreiv for Chicago.

I den ambisiøst anlagte «I’ll Be the One» går de regelrett Pink Floyd i næringa! Det låter fint, for all del, og det musikalske er på plass, sett fra alle mulige synsvinkler. Men er det denne veien The South bør gå?

Dette kan de lure på i øvingslokalet, mens de bør kunne se resultatet fra kassaapparatene lyst i møte. For dette er ei fin plate! (Og da har du selvfølgelig for lengst skjønt at du kan dra med deg debuten i samme slengen.)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gjør deg sjøl en tjeneste – ikke gå glipp av Ida Jenshus

(28.02.24) Hun har sin helt egen sjanger, og befinner seg på sett og vis i en klasse for seg.


"PULS tett på Ida Jenshus" er AVLYST

(26.10.21) I går fikk vi melding om at Ida Jenshus dessverre har blitt sjuk. Dermed må hun avlyse "PULS går tett på Ida Jenshus" - et arrangement som var planlagt på Herr Nilsen 2. november. Vi kan ikke annet enn beklage, og ønsker Ida god bedring.


Dronninga av steinkjersk americana

(20.07.21) Jeg skulle lagt til: Dronninga av MIDTEMPO steinkjersk americana.


Se opp: Ida Jenshus og Eberson!

(24.06.21) De er på gang med hvert sitt album. Men i forkant synes det på sin plass å hedre dem, i anledning to oppsiktsvekkende gode singler.


Ida Jenshus: Brakkesyke 2020

(21.03.20) Ida Jenshus tok kontroll over konteksten og ga oss en nydelig konsert fra «mamma si stue» på Inderøy.


Nå er jentene våre virkelig brutalt gode!

(21.10.14) Musikk-Norge oversvømmes denne høsten av suverene jenter. Her har du seks av dem.


Ida Jenshus: Someone to Love

(09.10.12) En kilo smeltende konfekt fra Kong Haakon, der alle bitene er fylt med det beste av det beste.


Eagles på cruisekontroll

(15.06.11) Etter at Ida Jenshus hadde varmet opp publikum i Frognerbadet, fikk vi oppleve ørnene på nært hold.


The Special One - from Steinkjer

(14.11.10) En begivenhet: Ida Jenshus, for drøyt 100 betalende på Herr Nilsen i Oslo. Ganske snart bør hun være klar for Sentrum Scene.


Div. artister: Lyden Av Lørdag

(20.12.07) Ikke alt Tore Strømøy tar i blir til gull. Ganske lite, egentlig. Men han har nå i alle fall klart å kapre et formidablt antall tv-seere til sine lørdagskveld-sendinger på NRK. Hans siste prosjekt, "Lyden Av Lørdag", klarte dog ikke å matche tidligere bravader hva seertall angår. Uansett, her er plata, og en del av musikken som blir presentert er i grunnen ikke så verst.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.