Ida Jenshus: Brakkesyke 2020

Ida Jenshus tok kontroll over konteksten og ga oss en nydelig konsert fra «mamma si stue» på Inderøy.

---

Ida Jenshus / Brakkesyke / 20.03.2020

Av Petter Brønstad // 21.03.20

---

«Hei, godt å sjå dokk via nettet» sa Ida Jensus og plugget i gitaren. Sekunder senere var hun i gang med «Over Before it Started» fra fjorårets album From This Day On. Vokalen låter oppsiktsvekkende bra, men det mest imponerende er lyden hun får ut av telecasteren sin. Gitaren låter helt nydelig i trønderens hender.

Allerede var det over 1300 seere, så Jenshus tok av seg hatten og fortsatte med «Love You A Little Less» fra «mamma si stue» på Inderøy. Det ser koselig ut å være i hennes sted, i et rom med bl.a. gullplata og gitarene hennes hengende på veggen og en vellydende Vox-forsterker på gulvet.

Hun benytter anledningen mellom de neste låtene til å prate om situasjonen, og takke alle som ser på, alle som har hjulpet til, og til å takke Brakkesyke 2020. I tillegg holdt hun et fotografi av sitt første band, Candy, opp til skjermen. Dét kan du ikke gjøre når publikum er på flere meters avstand!

Etter et gitarbytte kommer «In Your Arms», som kanskje står igjen som kveldens høydepunkt, i hvert fall for meg. Det er i utgangspunktet en veldig god låt, og den blir framført på fantastisk vis fra «mamma si stue» på Inderøy, før vi får hilse på stjerna i huset, katten Raina.

«Marie (What Happened to the Music?)» var neste låt ut, for anledningen levert med kassegitar. Den kler konteksten godt, og Jenshus ser ut til å trives veldig godt i stolen foran webkameraet.

Etter en stund begynner Jenshus plutselig å spille elpiano, og siden vi ikke kan se tangentene kommer det som en overraskelse, og den kommer i form av flotte «Without You».

Alle dem som jobber i helsevesenet, i butikker, og som får hjulene til å gå rundt blir takket med «Hero», og stemningen er god både i min og «mamma si» stue. Den lille timen flyr virkelig av sted, og når hun avslutter med fantastiske «Someone To Love» for drøyt 2000 seere har hun vist at hun virkelig behersker konteksten, og klart å gjøre konserten til langt mer intim enn den ville vært i et stort konsertlokale. Det å se ansiktsuttrykkene og mimikken til artisten så godt gjør det rett og slett til en intim og fin opplevelse.

Enn så lenge er det topp å være brakkesyk, men savnet etter å oppleve livemusikk med andre folk i rommet har begynt å melde seg.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky