Eagles på cruisekontroll
Etter at Ida Jenshus hadde varmet opp publikum i Frognerbadet, fikk vi oppleve ørnene på nært hold.
Ida Jenshus/ The Eagles / /
Ida Jenshus hadde ingen enkel oppgave med å varme opp for The Eagles i solskinnet på avslutningsdagen på Norwegian Wood. Likevel viste 24-åringen fra Steinkjer at hun har en stemme som varmer og et knippe gode countrylåter.
 Foto: Odd Inge Teige (arkivfoto) |
Ikke minst tittelkuttet "No Guarantees" fra den siste skiva og den fine "Better Day" ble framført på ypperlig vis. Hun hadde et solid band i ryggen, som talte blant annet Håkon Gebhardt (ex Motorpsycho). Men en del av sporene ble kanskje for lavmælte for et avventende publikum i Frognerbadet mandag. Låtene hennes kommer nok mer til sin rett i klubbformat.
Et utsolgt Frognerbad (ca 8000) fikk litt senere på kvelden oppleve et Eagles på det jevne. Vi visste vel omtrent hva vi ville få av gamle hits. Innimellom kom nummere fra Joe Walshs og Don Henleys tidligere band eller soloplater.
 Foto: Eaglesfans.com. |
Svært få band kan matche vokalharmoniene til veteranbandet. Og de har jo en hitsamling som står fjellstøtt. Likevel hadde jeg en følelse av vel mye plankekjøring.
En småpen "Take It To The Limit" ga et døsig publikum et lite løft. Megahiten og signaturlåta "Hotel California" kom tidlig i settet. Overraskende tidlig. Don Henley fortalte at han og Glenn Frey skrev "Lyin'Eyes" da de delte et hus i Hollywood midt på 70-tallet. Før han poengterte at de ikke delte soverom. Lett humring blant de tilstedeværende.
De fortsatte med en drivende "Long Road Out Of Eden" fra dobbeltalbumet med samme navn (2007). Rock'n'roll ble det i "Walk Away",
opprinnelig med James Gang (Walshs gamle band) fra 1970. Den var en av fire Walsh relaterte låter denne kvelden. Hans ru stemme og gode gitarspill er en viktig del av dagens Eagles. The master-blaster of the stratocaster, som Glenn Frei kalte ham.
 Foto:bandweblogs.com. Joe Walsh, Don Henley, Glenn Frey og Timothy B. Schmit |
Seige "In The City" kom i en sterk utgave. Mye bedre enn på plate. En fet blåserrekke var inkludert i det 12-15 mann store backing-bandet. De kom til sin rett i den groovy "Funk #49". En overbevisende "Life In The Fast Lane" avsluttet settet. Publikum, som endelig hadde våknet, svarte villig.
Ekstranummerene åpnet med "Take It Easy" fra deres første plate. Den ble egentlig delvis skrevet av Jackson Browne. Men han klarte ikke å fullføre den, og ga den i stedet til vennen Frey. Og resten er historie..
En middels utgave av "Desperado" avsluttet seansen, før Henley lovet at de snart kommer tilbake..Det kunne jo ikke gå galt med denne gjengen. Og kanskje var forventningene for høye. En bra konsert, men litt mye autopilot på deler av settet.
The Eagles spilte følgende på Norwegian Wood:
Seven Bridges Road/ How Long/ Take It To The Limit/ Hotel California/ Peaceful Easy Feeling/ I Can't Tell You Why/ Witchy Woman/ Lyin'Eyes/ Long Road Out Of Eden/ Walk Away/ The Boys Of Summer/ In The City/ The Long Run/ Life's Been Good/ Dirty Laundry/ Funk #49/ Heartache Tonight/ Life In The Fast Lane. Ekstra:Take It Easy/ Rocky Mountain Way/ Desperado.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjør deg sjøl en tjeneste – ikke gå glipp av Ida Jenshus
(28.02.24) Hun har sin helt egen sjanger, og befinner seg på sett og vis i en klasse for seg.
Dronninga av steinkjersk americana
(20.07.21) Jeg skulle lagt til: Dronninga av MIDTEMPO steinkjersk americana.
Nå er jentene våre virkelig brutalt gode!
(21.10.14) Musikk-Norge oversvømmes denne høsten av suverene jenter. Her har du seks av dem.
The South: The South
(16.03.12) En sørgelig oversett gjeng fra Trondheim. Eller Sør-Trondheim, burde jeg kanskje si.
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.