SRF: Gjensynsglede uten entusiasme

(Sölvesborg/PULS): Selv om gjensynsgleden var voldsomt stor for mange da Cinderella sto på en skandinavisk scene for første gang siden 1987, virket hovedpersonene litt mindre entusiastiske. Men for all del, Cinderella har ikke beveget seg en millimeter selv om vi skriver 2010.


Cinderella / /


Tom Keifer, Jeff LaBar, Eric Brittingham og Fred Coury. Det er de samme fire som preget gutteromsveggene med coveret til Night Songs (1986) før de ble hakket mer bluesorienterte i Long Cold Winter (1988) og Heartbreak Station (1990).


JEFF LABAR: "Jasså, så dere kan ikke "Gypsy Road" altså? FOTO: ODD INGE RAND.

Etter Still Climbing i 1994 ble det stille, men siden 1998 har faktisk bandet turnert ved flere anledninger, bare ikke i Europa. Så da det italienske plateselskapet Frontiers plukket opp Cinderella i fjor høst skulle man tro at det kom en europeisk storoffensiv fra Philadelphia-gjengen denne sommeren. Den offensiven kan telles på én hånd i form av antall konserter de gjør på vårt kontinent nå om dagen.

Sweden Rock Festival var låtene hentet fra bandets tre første album, med hjørnesteiner i katalogen som "The Last Mile", "Night Songs", "Heartbreak Station" og "Nobody's Fool". Tom Keifer har måttet operere stemmebåndene, og brukte et par låter på å komme seg i form, men bandet ellers låt meget bra.


ERIC BRITTINGHAM: Han ser vel ikke helt slik ut på "Night Songs"-coveret fra 1986. FOTO: ODD INGE RAND.

Motivasjonen var det kanskje litt verre med, for Tom Keifer viste seg som en aldri så liten Blackie Lawless med de likhetsstrekk at han virket altfor selvhøytidelig og nærmest sur. Det var lite smil å spore, selv om opptredenen var særdeles populær for de aller fleste.

At ikke alle på sletta har Cinderella-katalogen hjemme i hylla gjorde seg også gjeldende da allsangen på "Gypsy Road" var noe klein. Den helt store magien uteble, og de som så CinderellaSirkusMajorstua i 1987 har fremdeles det største esset i ermet.

Les også andre anmeldelser fra Sweden Rock Festival, med Aerosmith, Billy Idol, Stone Sour og Slayer.


TOM KEIFER: Han har leita etter gaten til Europa på flyplassen i Philadelphia i over 20 år. FOTO: ODD INGE RAND.

Cinderella spilte dette på Sweden Rock Festival:

Second Wind/Push, Push/Somebody Save Me/The Last Mile/Night Songs/Bad Seamstress Blues/Fallin' Apart At The Seems/Heartbreak Station/Coming Home/Shelter Me/Nobody's Fool/Gypsy Road

Ekstra: Don't Know What You Got (Till' It's Gone)/Shake Me


Del på Facebook | Del på Bluesky

SRF: Melodiøs "feelgood" med Winger

(19.06.10) (Sölvesborg/PULS): Metallica kastet dartpiler på plakater av ham under innspillingen av "The Black Album", men i 2010 har Kip Winger full kontroll på den melodiøse delen av den litt tyngre rocken. Med "Karma" har de aldri vært tyngre, og på Sweden Rock viste de definitivt "good karma".


SRF: Billy Idol på villspor

(13.06.10) (Sölvesborg/PULS): "What the hell is this place?", sier Billy Idol til gitaristen sin og får svaret "Malmö". Så ramler de inn i det som skal være publikumsfrieren "Malmö Woman" til slutt - ganske langt unna Malmö. Men Billy Idol var noe desorientert før vi kom så langt også.


SRF: Åpenbaringen Aerosmith

(11.06.10) (Sölvesborg/PULS): Steven Tyler ramlet ikke av scenen. Han holdt seg opp på den, og som i gode gamle dager eide han hver millimeter av den. Aerosmith i 2010 er friskmeldt, spillesugent og lagde en festforestilling for evigheten under Sweden Rock Festival torsdag.


SRF: Revansjelystne Slayer

(11.06.10) (Sölvesborg/PULS): Av budsjettmessige årsaker er det vel ingen som venter seg Metallica. Men etter at både Anthrax, Testament, Overkill, Kreator og Megadeth har vært på Sweden Rock Festival før, ble det meste komplettert da Slayer entret scenen. Og de var faktisk revansjelystne.


SRF: Vekkerklokka Stone Sour

(11.06.10) (Sölvesborg/PULS): "Gooood morning!!!", brøler Corey Taylor utover et særdeles opplagt formiddagspublikum på Sweden Rock Festivals første ordinære dag. Stone Sour-settet tidlig på torsdag var en energibombe.


Cinderella: Live At The Mohegan Sun

(03.11.09) Et nytt konsertalbum fra disse gamle hardrockerne fra Philadelphia er i og for seg ingen stor begivenhet. Hvis man ønsker å høre opptak av at Cinderella spiller live, så finnes det plenty med album å boltre seg i fra før. Det som imidlertid gjør denne utgivelsen svært interessant, er at den er ment som en oppvarming av Europa-fansen i forkant av bandets planer om å turnere kontinentet vårt i 2010.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.