SRF: Melodiøs "feelgood" med Winger

(Sölvesborg/PULS): Metallica kastet dartpiler på plakater av ham under innspillingen av "The Black Album", men i 2010 har Kip Winger full kontroll på den melodiøse delen av den litt tyngre rocken. Med "Karma" har de aldri vært tyngre, og på Sweden Rock viste de definitivt "good karma".

Winger / /

Av Odd Inge Rand // 19.06.10

Anført av "Pull Me Under" satte de tonen fra første stund for det som skulle bli en av ettermiddagens store oppturer på Sweden Rock Festival sin siste dag.

Besetningen er omtrent den samme som fra høydepunktet In The Heart Of The Young, med sjefen sjøl Kip Winger på vokal og bass, med gitarhelt Reb Beach på vingen og trommeklippen Rod Morgenstein bakerst. I tillegg har de også den ferske Giant-gitaristen Johnny Roth.


REB BEACH: Gitarhelt i Winger, andrefiolin i Whitesnake. FOTO: ODD INGE RAND.

I Winger får heldigvis Reb Beach mer spillerom enn han får som andrefiolin bak Doug Aldrich i Whitesnake. Og gjennom både gammelt og nytt får tonene hans fritt spillerom, som i tøffe "Blind Revolution Mad", gjennom hitsene "Easy Come Easy Go", den beintøffe "You Are The Saint, I Am The Sinner" til de nye oppløftende låtene "Stone Cold Killer" og "Deal With The Devil".

Winger blander melodi, tøff rock og individuelle prestasjoner fra øverste hylle i en praktkonsert. Videre viser de foran et heltent publikum at de elsker det de gjør. De progressive lekkerbisknene i "Rainbow In The Rose" og "Headed For A Heartbreak" viser også at bandet er så mye mer enn posterboys og hårspraymusikere fra sent 80-tall, men at vi her snakker om musikere som nok en gang får utfolde seg etter at trendene på 90-tallet gjorde det vanskelig.


WINGER: John Roth, Kip Winger og Reb Beach sprer god "Karma" på Sweden Rock Festival. FOTO: ODD INGE RAND.

Snaue halvannen time i Kip Wingers selskap på Sweden Rock denne dagen var rett og slett et aldri så lite høydepunkt gjennom hele festivalen.

Winger spilte dette på Sweden Rock Festival:

Pull Me Under/Blind Revolution Mad/Easy Come Easy Go/Stone Cold Killer/Rainbow In The Rose/Deal With The Devil/Down Incognito/Your Great Escape/You Are The Saint, I Am The Sinner/Headed For A Heartbreak/Can't Get Enuff/Seventeen/Madalaine

Del på Facebook | Del på Bluesky

SRF: Gjensynsglede uten entusiasme

(13.06.10) (Sölvesborg/PULS): Selv om gjensynsgleden var voldsomt stor for mange da Cinderella sto på en skandinavisk scene for første gang siden 1987, virket hovedpersonene litt mindre entusiastiske. Men for all del, Cinderella har ikke beveget seg en millimeter selv om vi skriver 2010.

SRF: Billy Idol på villspor

(13.06.10) (Sölvesborg/PULS): "What the hell is this place?", sier Billy Idol til gitaristen sin og får svaret "Malmö". Så ramler de inn i det som skal være publikumsfrieren "Malmö Woman" til slutt - ganske langt unna Malmö. Men Billy Idol var noe desorientert før vi kom så langt også.

SRF: Åpenbaringen Aerosmith

(11.06.10) (Sölvesborg/PULS): Steven Tyler ramlet ikke av scenen. Han holdt seg opp på den, og som i gode gamle dager eide han hver millimeter av den. Aerosmith i 2010 er friskmeldt, spillesugent og lagde en festforestilling for evigheten under Sweden Rock Festival torsdag.

SRF: Revansjelystne Slayer

(11.06.10) (Sölvesborg/PULS): Av budsjettmessige årsaker er det vel ingen som venter seg Metallica. Men etter at både Anthrax, Testament, Overkill, Kreator og Megadeth har vært på Sweden Rock Festival før, ble det meste komplettert da Slayer entret scenen. Og de var faktisk revansjelystne.

SRF: Vekkerklokka Stone Sour

(11.06.10) (Sölvesborg/PULS): "Gooood morning!!!", brøler Corey Taylor utover et særdeles opplagt formiddagspublikum på Sweden Rock Festivals første ordinære dag. Stone Sour-settet tidlig på torsdag var en energibombe.

Rock The Boat: Party like it’s 1989!

(24.03.10) Rock The Boat er en minifestival til havs. I år, som de tidligere årene arrangementet har funnet sted, har danskebåten stått som vertskap for noen hundretalls tilhengere av hardrock – som har forlatt fast grunn for å høre norske og internasjonale band rocke på bøljan blå. Og gøy er det.

Winger: Karma

(20.10.09) Kip Winger hadde alt. Låtene, looksen og en gitarhelt ved navn Reb Beach. Så kom 90-tallet, da festen var slutt for alle med hårspray og spandexbukser. I 2009 har døren vært på gløtt mer enn lenge nok til at hårvennlige band har returnert, og Winger er en av gutta igjen.

Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.

Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.

Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.

Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!

The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!

Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.