Mew: Ukomfortabel triumfering
Danskene er ute på en triumfferd i forbindelse med "No More Stories...", men å yte årets mest kunstneriske album rettferdighet fra scenekantene er en solid jobb. Mew skal definitivt ha for forsøket.
Mew / /
For årets album er en studie i å gjøre det vanskelig for seg selv, når man tenker på at det skal overføres til liveformatet. Men Mew sitt liveuttrykk i 2009 er alt annet enn lettfattelig og de har definitivt ikke tatt lett på det.
Med minimal kommunikasjon til publikum, og en innadvendthet og nesten ukomfortabel Jonas Bjerre som ikke akkurat oppfordrer til fest på en lørdagskveld, var det likevel god stemning fra et kjernepublikum som rappet med seg alle billettene relativt tidlig etter utleggelse.
De løfter totalinntrykket opp til at Mew er underholdning nok på dager der det renner mer av ølkranene enn ellers i uka. Åpningen var kunstnerisk nok, med "Hymn" inn i "Circuitry Of The Wolf" og "Chinaberry Tree", "Special" og "The Zookeeper's Boy" i en nærmest sammenhengende bolk.
 JONAS BJERRE: Tidvis tilsynelatende ukomfortabel. FOTO: ODD INGE RAND. |
I publikum fantes det definitivt fans helt tilbake til Frengers, for det første unisone gledesbrølet som rystet den gamle kinoen var inngangen til "Am I Wry? No" som ble avledet av samme plates "156".
Mew viste også 2009-muskler ved å spille begge singlene fra "No More Stories..." etter hverandre. Bjerre slet voldsomt med "Introducing Palace Players", mens den herlig heseblesende "Repeaterbeater" var kveldens høydepunkt av det mer ferske slaget.
 BO MADSEN: Gitarjobben i Mew er slett ingen A4-jobb. FOTO: ODD INGE RAND. |
Sceneskrekk eller litt nerver til tross, Jonas Bjerre skal ha solid klapp på skulderen for avdelingen der han satte seg alene bak pianoet og spilte "New Terrain" før han snudde og tok med seg "Nervous" i samme slengen (som er "New Terrain" baklengs på albumet). Kun avbrutt av Silas Utke Graae Jørgensens inngang på "She Came Home For Christmas" var avdelingen et livsviktig innslag i et ellers offensivt og lettere pågående sett.
Mew i 2009 er et band der liveuttrykket går et stykke bak i fotsporene til studiouttrykket. Hos eksempelvis Radiohead er det litt bedre samsvar, men Mew gjør et helhjertet forsøk som enkelt kan konkluderes med bestått og vel så det.
Mew spilte dette på Sentrum Scene:
Hymn/Circuitry Of The Wolf/Chinaberry Tree/Special/The Zookeepers's Boy/Am I Wry? No/156/White Lips Kissed/Introducing Palace Players/Repeaterbeater/Medley: (New Terrain/Nervous/She Came Home For Christmas)/Silas The Magic Car/Hawaii/Sometimes Life Isn't Easy/Snow Brigade
Ekstra: Beach/Apocalypso/Saviours Of Jazz Ballet/Bear/Comforting Sounds
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.