Mew: Frengers

Etter en årelang tørkeperiode har dogmerockerne The Raveonettes for alvor skutt Danmark opp i rockens hårete toppdivisjon med minialbumet "Whip It On". Noen få uker senere gjør landsmennene Mew tilsvarende rent bord i drømmepopens verden med plata "Frengers". Det vil si, folk flest har antakelig ikke rukket fram til platesjappa ennå. Men hvis det finnes noen form for rettferdighet her i verden, så blir Mew store. Skikkelig store.


P3 og deres lyttere har allerede singelen "Am I Wry?" godt festet til netthinna etter tonnevis av repetisjoner de siste månedene. Vakkert og drømmende, kraftig og progressivt. "Frengers" er danskenes tredje plate, men de fleste av låtene er nyinnspillinger av materiale som ble gitt ut på de to første utgivelsene. En slags samleplate altså, der man har funnet fram nytt og gammelt stoff for deretter å sy det sammen i et nytt uttrykksbilde.

Resultatet er overraskende heldig. Opprinnelig er gjengen i Mew filmstudenter. Og de av oss som var heldig å overvære bandets konsert på John Dee i fjor høst, forstod at bilder og lys er en viktig ingrediens for å gjøre Mews uttrykk komplett. Likevel holder musikken alene til langt mer enn godkjent stilkarakter.

Dette er toner som bergtar og beveger, som vil tvinge deg til å tørke tårer, og som du like fullt kan ta fram på neste vorspiel som en fengende allemannsskive. Musikkpolitiet gir det nikkende godkjent-blikket, musikerne analyserer og de likegyldige smiler litt mindre likegyldig enn da den nye Cardigans-skiva surret over stereo’n tidligere på kvelden.

Mew briljerer på syltynn oppskrift, men klarer samtidig å appellere til et bredt publikum. Låtene er bygd opp etter samme prinsipper, og frambringer det samme følelsesmessige budskapet spor etter spor. Harmonisk brytes ingen barrierer, snarere tvert imot. Akkordprogresjonene er forutsigbare og gitarene ensporet. Hør for eksempel på "Am I Wry?" eller "Behind The Drapes". Gruppa trekker fram dramaturgilæren fra filmstudiene for å gjøre tilstandspopen spennende og varierende. Nesten kjedelige drømmepartier avløses av taktskifter og riffbaserte kraftgitarer – akkurat tilstrekkelig fartsfylt for å holde utålmodige rockeres oppmerksomhet. Og synth-teppene er så store og eksotiske at tankene farer nordover mot Island og Sigur Ros. Hvert parti er avhengig av det andre, og hver låt er livsviktig for at "Frengers" skal være så helstøpt som den er. Historien slutter like bra som den startet, med powerlåta "She Spider" og "The Crash"-liknende "Comforting Sounds".

Sistnevnte band ble Grammy-nominert med plata "Wildlife" i 2002. En slik æresbemerkelse bør også tildeles Mew. "Frengers" utstråler en enorm dybde, som vil sette den fast i cd-spilleren min i lang tid framover.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mew: Ukomfortabel triumfering

(22.11.09) Danskene er ute på en triumfferd i forbindelse med "No More Stories...", men å yte årets mest kunstneriske album rettferdighet fra scenekantene er en solid jobb. Mew skal definitivt ha for forsøket.


Mew: No More Stories Are Told Today...

(20.08.09) For ordens skyld heter Mews tredje album "No More Stories Are Told Today / I'm Sorry / They Washed Away / No More Stories / The World Is Grey / I'm Tired / Let's Wash Away". Og det er langt fra det eneste som er unikt med utgivelsen.


Øya 2009: Uovervinnelige Mew

(13.08.09) (Oslo/PULS): 4 dager før Mews tredje plate ligger klar i butikkene er det bare å konstatere at danskene kommer til å eie resten av 2009. Konserten på Øya ble en perfekt miks av gammelt og spennende nytt.


Mew slipper dvd

(14.11.06) Tidligere i år ble det gjort opptak av en av Mews utsolgte konserter i KB-hallen i København, og 4. desember dukker resultatet opp på dvd.


Mindre kino med Mew

(09.10.05) (Oslo/PULS): Mew har laget en skuffende dårlig plate i ”Mew And The Glass Handed Kites”. Men som liveband er de danske kinorockerne mer spennende enn noen gang.


Nytt Mew-album til sommeren

(20.12.03) Mew har gått i studio for å spille inn oppfølgeren til et av årets mest kritikerroste album "Frengers".


Mew: Audiovisuell ekstravagansa

(10.12.03) (Oslo/PULS): Det har blitt flere Oslo-konserter på de danske kometene i Mew i år, og det skulle bare mangle at de skulle få ta trappen opp til Rockefeller etter den glimrende John Dee-konserten i mai. Og nok en stor kveld ble det sammen med Mew.


Mew overgikk seg selv

(14.05.03) (Oslo/PULS:) De danske popmagikerne i Mew har ikke bare laget en av årets beste plater. Når ”Frengers” skal forsvares fra scenekanten er det ingen tvil om at danskene også leder eliteserien i konsertmakeri.


Cardigans og Mew til Quarten

(31.03.03) Svenske The Cardigans og danske Mew er klare for Quartfestivalen til sommeren. Det samme er norske navn som Ephemera, Ricochets og Alpine Those Myriads!.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.